Baroness har vært gjennom en del det siste året, for etter at de å ha spilt under Øya- festivalen i fjor havnet i en alvorlig bussulykke, har to av medlemmene deres gitt seg. På tross av dette har de igjen lagt ut på turné, og ny trommis Sebastian Thomas og bassist Nick Jost har fått én måned på å lære seg så mange låter som mulig fra bandets tre fullengdere og diverse EPer. Dette gjør så klart settet til Baroness noe fritt for spontanitet under UKA- konserten søndag kveld, men de leverer fortsatt, med god respons fra publikum.

 photo e1c269af-c973-4241-b0af-3f5e86532971_zpsa2b84087.jpg

Baroness åpner med låta Ogeechee Hymnal fra deres andre album Blue Record, og på tross av noen små lydproblemer hos lead gitarist Peter Adams, så er det en allikevel en sterk åpning. Etter første låt er de nødt til å ta en kort pause for å ordne opp i det tekniske, men frontmann John Baizley holder praten gående med publikum, og etter noen få minutter er de klare til å fortsette med Take my Bones Away og March To The Sea fra deres nyeste plate Yellow & Green.

 photo Baroness_2_zpsb5b42d4a.jpg

Settet fortsetter ut til godt over 90 minutter og Baroness- gutta holder trøkket gående med A Horse Called Golgotha og Jake Leg fra Blue Record, men trekker også tempoet ned med Foolsong og Cocainium. Det er et godt planlagt set, som gir en god blanding av låter fra både Blue Record og Yellow & Green. De shower mye, og mens lead gitarist Adams headbanger til den store gullmedalje, så må den litt mer hårfattige Baizley underholde med å showe med gitaren - det er ingen tvil om at de elsker å underholde, og konserten er energisk og ekte hele veien gjennom.


Om en skal utsette noe på opptredenen til Baroness i går kveld, så må det bli det at settet til tider blir litt for forutsigbart. Det kan virke litt for innøvd, og uheldigvis er de ved noen anledninger litt lite samspilt. Men de slipper unna med dette, for de har tross alt lagt ut på turné kun ett år etter de havnet i en alvorlig ulykke, og Baizley brakk både en arm og ett ben. Det står stor respekt av det at de igjen er "on the road", og også all ære til de to nye som med glans har lært seg en god slant låter på kun noen uker. I tillegg spilte de i går kun på lånt utstyr, backline fra samfundet og gitarer fra Motorpsycho (som kult nok fikk en shout out under konserten).

 photo c05b3281-f8bc-4ed6-95e7-3254f94df560_zps9e821dad.jpg

Konserten alt i alt er godt gjennomført og ekte, og det er tydelig at disse gutta elsker å spille. Det var i tillegg god stemning blandt de som hadde samlet seg i storsalen på en søndagskveld, og det var mange hardbarka fans i salen. Stemningen var god, lysshowet var bra, og for å sitere John Baizley mot slutten av konserten så var det "fucking amazing".

Som bonus spilte de også helt til sist Isak fra deres første album The Red Album etter forespørsel fra publikum.

I følge Baroness selv så var Trondheimsgigen i går deres beste norske gig noensinne, og publikum virket grådig enig.





Funfact: John Baizley gjør selv all albumkunsten til Baroness, og har også tidligere gjort det samme for norske Kvelertak (med fler).

Foto: Øystein Blix Walderhaug

Baroness sin hjemmeside

Baroness på spotify