I går kveld var de sympatiske guttene tilbake i hovedstaden - denne gang oppgradert til noe større John Dee. Etter et fint sett av supportbandet The Velveteen Saints, kom Dundee-guttene inn på scenen og satte i gang en konsert med en svært så variert setliste. Dette mye takket være samlealbumet The Seven Year Setlist hvor de har samlet låtene fra sine fire studioalbum som oftest dukker opp på konsertene deres, samt et par nye låter. Og det var virkelig noen gamle godbiter vi ble servert i løpet av konserten, som Superstar Tradesman, Typical Time og Comin' Down - alle fra bandets tidligere album. Av skivas nye låter var det dessverre bare Kill Kyle vi fikk høre, mens det ble plass til litt fler fra det siste studioalbumet Cheeky For A Reason.
På plate er utviklingen til bandet lett å høre; fra et småskranglete ska-punk band til det mer melodiske og bedre oljede rockebandet de er i dag. Dessverre var ikke disse nyansene like lette å få med seg på konserten i går. Med dårlig og ullen lyd konserten igjennom var det så godt som umulig å få med seg nyanser i det hele tatt, og for de som ikke kjente til låtene fra før var tilbakemeldingene at selv låtene var vanskelig å skille fra hverandre, takket være lydgrøten vi fikk servert.
Lyset var ensforming og bidro til at det hele føltes veldig stillestående. Bandet selv var heller ikke i toppform, og vokalist Kyle Falconer måtte innrømme at han ikke hadde sovet natten før og var temmelig trøtt. Om det var dette som gjorde det hele småtamt eller om det var en blanding av dette og dårlig lyd er vanskelig å si, men et mandagstrøtt band og et tilsvarende mandagstrøtt publikum var en dårlig kombinasjon i starten av konserten.
Et par hederlige unntak foran scenen fantes det likevel, og gleden disse viste smittet etterhvert over på de rundt, og ettersom publikum ble varmere i trøya fikk også bandet mer futt, og halvveis ut i konserten begynte det endelig å føles som en ordentlig konsert. Musikken til The View er meget godt tilpasset et liveformat – dersom medlemmene er i form – og et av konsertens bedre øyeblikk kom da Falconer og bassist Kieren Clark Webster byttet instrumenter og plass for Skag Trendy, låta som for alvor markerte skiftet mellom den tamme delen av konserten og den faktisk underholdende delen. Med bassen i armene kunne endelig Falconer briljere, og Clark Webster tok plassen som frontmann med største naturlighet. Det var da også en strålende versjon av Skag Trendy vi fikk høre, fulgt opp av Realisation med samme lineup. Selv om de byttet tilbake etter disse låtene hadde både band og publikum våknet noe, og resten av konserten vokste voldsomt i kvalitet etterhvert som den skred frem.
Med låter som Tragic Magic og klassikeren Same Jeans ble det virkelig god stemning foran scenen, men da var konserten nesten ferdig og bare et par låter gjensto før bandet måtte gå av scena da de endelig hadde begynt å få det til å fungere. Det fungerte ikke helt for The View denne kvelden, selv om publikum nok koste seg – iallfall etterhvert. De er et godt band, som fortjener bedre lyd og lys enn de fikk denne kvelden, men er nødt til å også selv legge inn en innsats for å kunne levere det fansen og andre forventer av en slik konsert. Mandagskveld eller ei.
