Elektroduoen Disclosure er her på sitt 3. Oslo-besøk. Sist vi så dem var det i badende sol på en svært så trivelig konsert på Øya nå i sommer. Nå skulle vi se ungguttene innendørs. Kan godt si at dette ble de unge lovendes aften.
Med et begrenset låtmateriale i kofferten, med kun én utgitt skive skaper disse to unge brødrene (Guy og Howard Lawrence) til tider helt magisk stemning med sin spesielle sound. Et musikalsk uttrykk som ligger i skjæringspunktet, deep-house, soul, dub-step ispedd en god dose funky basslinjer. Litt av hvert der altså og det høres ut som det perfekte partyband. Akkurat det stemmer. Onsdag kveld fyrte de opp et gigantisk St. Hans bål i vellyd, lys og røyk, til et, til Oslo å være, sjeldent partyvillig publikum. Så var det onsdag og da, og det er jo som kjent lille-lørdag.
De kjører de to hitene; ”F for You” og ”When A Fire Starts To Burn” tidlig i settet. Det er helt ok, kan like gjerne starte med desserten. Det er jo ikke helt uvanlig i noen kulturer. I denne kulturen (dessert-dessertgenerasjonen?) forsyner man seg grovt og danser med.
Vi får tidlig forståelse av at gutta kan mer enn å skru på knapper. Dette demonstrert gjennom deres uovertrufne musikalitet, deres nese for groovie beats og snedige breaks. De trakterer helt ekte bass, helt ekte tangenter og helt nesten-ekte trommer. Sammen med tonnevis av samples og utstrakt bruk av gjestevokal (på tape) blir dette riktig så hyggelig. Bakgrunnsgrafikken er som hentet ut fra 1980-90 tallets house, rave- og klubbscene - tilpasset den nye tid, og selvsagt med duoens logo lyssatt i kjent stil.
Artig å observere flere eldre i salen. Personer som hadde betydelig innflytelse på housekulturen i Oslo på slutten av 80- og begynnelsen av 90-tallet. Det er bare til å la seg begeistre, for det lyder helt latterlig grisefett når de trøkker til med monsterhiten ”White Noise”. Bassen river og river. Så en nesten ikke får puste. Sist jeg opplevde det var på ”The Prodigy” i 97´. Håper alle hadde ørebeskyttelse da min uhøytidelige appmåling viste over 125 decibel ca 3 meter fra scenen! Det er ganske høyt. Høyere enn både The Who og Lemmys Motorhead. Men teknikere skal ha sin del av æren for at lyden var perfekt .
”Grab her!” er en publikumsvinner. Det koker i HELE salen. Også på galleriet. Og jeg som trodde det ble drukket mye øl på en Iron Maiden-konsert! ”Confess to me” og ”Running” kjøres helt strålende. Siste låt for kvelden er deres aller største hit, ”LATCH”. ”This is the last song for tonight”. Som de sa, ”cause we don´t have any more songs”. Unge som gamle smiler sine bredeste smil, og det danses med den rytmen og de bena man har. Armer går til værs, og Disclosure vet at de har vunnet Oslo.
Gleder meg stort til disse to gutta har gitt ut 5-6 skiver, da vil jeg tro vi kan få konserter i 2,5-3 timers klassen. Det har de energi og vilje til - og akkurat det vil jeg anbefale deg å være med på.
