Britiske Bastille besøkte for et par år siden Slottsfjellfestivalen og ble allerede den gang overrasket over responsen fra det norske publikummet. Fredag kveld, et par år og fler hits senere, var de endelig tilbake på norsk jord. Denne gang på Sentrum Scene, en ganske drastisk oppgradering fra den originalt bookede venuen John Dee!

Vokalist Dan Smith og resten av Bastille har brukt de siste to årene vel. Ikke bare har de sluppet sitt debut-album Bad Blood og fler EP-er, men de har også turnert verden over og jobbet seg opp et godt rykte som liveband. At forventningene var store på utsolgte Sentrum Scene var det ingen tvil om – allerede under oppvarmingsbandet To Kill A King var det stappfullt foran scenen, og ungpikehylene kunne til forveksling minne om en Justin Bieber-konsert.

picture

Med kun et album og noen EP-er under beltet kunne det vært et tynt sett vi fikk levert fredag kveld, men isteden var det et rikt sett vi fikk med både nye og gamle Bastille-låter, supplementert med et par coverlåter her og der. Energisk fra første sekund, kjørte bandet i gang med debutalbumets tittellåt Bad Blood og kjørte rett over i en av sine største singler Things We Lost In The Fire. Smith hopper rundt på scenen (og innrømmer underveis at det er den eneste måten han kan å danse på), trommer litt inkonsekvent her og der på trommer plassert rundt på scenen, og hadde hele veien god kontakt med publikum – og spesielt de hylende jentene på de første radene.

Musikken til Bastille er både lettbent og underfundig på samme tid, og kunne lett falt flatt live, men Kyle Simmons, Will Farquarson og Chris ("Woody") Wood støtter flott opp om vokalen til Smith, og det hele låter tight fra start til slutt. Massive rytmer gir musikken ekstra liv live, og selv et typisk norsk og stillestående publikum måtte etterhvert gi opp og la rytmen styre bevegelsene. Det er skjelden man ser et norsk publikum i fler etasjer hoppe og danse halvveis vanvittig til livemusikk, men fredag kveld var et bevis på at det ér mulig – så lenge bandet på scenen er inspirerende nok. Bandets stillferdige frontmann, Dan Smith selv, virket litt småsjenert i begynnelen av konserten og var nesten ille berørt over responsen publikum brølte mot scenen. Etterhvert ble også han varmere i trøyen, og tok seg til og med en tur ut i et henrykt publikum med mikrofon og sikkerhetsvakter på slep.

picture
Se fler bilder fra konserten i galleriet nederst i artikkelen

Vi fikk flotte fremføringer av bandets uptempo-låter som Icarus, Laura Palmer og Flaws, men de viste også sine musikalske kvaliteter under nydelige og nesten skjøre Overjoyed. I tillegg til bandets egne låter fikk vi høre en flott cover av City Highs nær glemte hit What Would You Do, samt en voldsomt energisk versjon av Coronas hit fra 1993, Rythm Of The Night. Med et publikum i fyr og flamme og danse-instruksjoner fra Smith, var det et publikum i ekstase som fikk varmet opp til bandets aller største hit, Pompeii, som med hjelp fra To Kill A King avsluttet fyrverkeriet på spektakulær måte. Hvem som smilte bredest av guttene på scena og publikum var vanskelig å si, men det tok lang tid før taket på Sentrum Scene lå rolig på plass igjen etter en triumf av en finale på konserten.