Klokken er like før 22.30 og en liten gjeng velkledde svenske hipstere kommer ut på scenen først. Til tonene av låten Dallas kommer hun alle har ventet på, Veronica Maggio inn på scenen, iført magekort topp og rød badeshorts(?). Hun danser og beveger seg på sin egen litt morsomme måte, det er i alle fall ikke noe usikkerhet å spore hos henne. En svært selvsikker sceneutstråling! Det er et ganske nedstrippet band hun har med seg i dag, kun en gitarist, trommis, bassist og en på tangenter. Det er dog ingen unplugged-stemning på Rockefeller, lydbildet blir bare litt mindre enn hva man hadde regnet med. Det funker uansett til en viss grad, så lenge man har et sterkt nok låtmateriale.
Videre får vi Måndagsbarn, og Hädanefter. På sistnevnte låt har sild-i-tønne-publikummet funnet seg til rette, og det synges med. Maggio er nok en av få by:Larm-aktuelle som får oppleve et slikt publikum! Stemningen er på topp på Rockefeller nå. Dessverre dabber det litt av når hun velger å gjøre rolige Låtsas som det regnar som neste låt. Her blir jeg litt flau på hele Rockefellers vegne, for så mye snikksnakk er ikke nødvendig når låta er så god. Hun burde nok hoppet over denne når hun har så lite tid til rådighet.
Som de to siste låtene får vi hitene Jag kommer og Sergels torg. Publikum er ferdig med snakkinga nå, og retter blikket mot scenen. Uansett om man er fan fra før eller ikke, disse to låtene kan man. Jeg er nesten sikker på at jeg så ei i publikum felle tårer på siste låt, så det er tydelig at dette er fantastisk for fansen, antakeligvis bare greit for resten. Det nedstrippede bandet er bra, men på et par av låtene blir det et litt for tynt komp til å skape den magien som kunne løfta stemninga helt til taket.
