Det har vært konserter siden klokka fem, men det er ikke før Store P entrer scenen at ting begynner å skje på årets første dag av Hovefestivalen. Det hele starter med et brak, og folk flommer til scenen idet bassen treffer oss. Publikum reagerer med engang på de velkjente versene, og er med fra første setning. Store P med A-laget ved sin side varter opp til fest. Lite vet jeg om det er Hovefestivalens utrolig stemning eller om det ligger en sterk karisma bak den solbrillekledde mannen, men musikken er ihvertfall mye bedre i levende livet. Han virker så fornøyd med publikums respons at han like gjerne spiller en ny sang, til glede for Store P sine blodfans.
Han lokker deg nærmere og nærmere, og på slutten av konserten finner du deg selv konvertert til rå bergenser rap.
Admiral P på Kasino
Store P forlot scenen for en halvtime siden, og publikum vokser sakte, men sikkert. Snart er det en svær klynge tett inntil scenen. Admiral P virker som dagens høydepunkt for mange. Idet bandet begynner å varme opp hører du opprømte skrik fylle publikum. Vi er klare for konsert. Denne lille dansen fortsetter helt til Admiralen i egen person kommer opp på scenen, og starter med det han gjør best. Tar våre kalde nordiske føtter til å trampe i takt med de varme karibiske rytmene, som er hans røtter.
Publikums halser virker litt såre, og leie fra all oppvarmingen til bandet, men Admiral P lokker dem smidig inn igjen. Han legger en feel good boble over folkemengden innen minutter. Bassen kiler føttene, og alle danser. Stemningen stiger og stiger. Det blir mye skravling mellom et par av sangene, og det kan bli litt for mye av det gode etter hvert. Etter hiten ”Spinvill” er det gjort. Få klarer å stå imot de dype trommene, eller den deilige gitarspillingen. Admiralen funker bra sammen med andre, og når han inviterer Niko D på scenen er det til glede for de fleste. En deilig begynnelse på kveldens kommende konserter.
Folkefiender på Kasino
Det hele starter med at de to eldre gutta kommer ropende inn på scenen. Publikum gjør seg klar for ordentlig Agder rap. Masse energi. Masse å gi. Det lover bra når Big Daddy
Karsten roper ”Vi biter ikke! Kom nærmere!” og Ego roper med. De vil ha et samarbeid, dele en følelse med oss. Så begynner sangen og bildet de har malt rakner sakte, men
sikkert. De roper en smule tonedøvt ut til publikum at vi skal ”gi litt mer”, tretti sekunder inni konserten. Hopp, så beveg armene, også hopp igjen. Big Daddy Karsten prøver hardt å skape stemning, og det virker jo som det funker for de tjue personene som presser seg ropende mot rekkverket. Resten rygger sakte unna. Begge to løper frem og tilbake, og skriker motivert ut refrenget. Det skal de ha, de er fulle av inspirasjon og vil gjerne dele. Det er bare synd de mangler gode tekster og stemmer som kan treffe en tone.
Gjennom hele konserten kastes det ut CD’r og vann på publikum. Noen kommer ut med blødende kutt på pannen, andre med våte gensere. Det hele virker veldig uprofesjonelt, og regelrett skadelig for både panne og ører. Også avsluttes konserten med et par sure fraser om at de ikke får lov å synge mer, og blir nærmest dyttet av scenen. En konsertopplevelse de fleste kunne gått foruten.
Foto: Rebecca Waksvik
