Maestro!
Fredag 10. november 2006 på Sentrum Scene.
For ett år siden var Rockefeller forbudt arena for meg, og min sjanse til å se Kaizers på et U18-arrangement, ble Oseberg kulturhus i Tønsberg. I går, 356 dager etter konserten i sommerbyen, var Oslo nok en gang på turnélisten, og Sentrum Scene skulle avlegges et aldri så lite besøk.
Forholdsvis kort tid etter at kanadieren Geoff Berner har gått av scenen etter sin oppvarmingsdel, inntar dagens helter scenen, til massiv og enorm jubel blant publikum. Noe overraskende starter de med Dieter Meyers Inst. , overraskende fordi de tre foregående konsertene på turneen er blitt avsluttet med sangen. Tidlig i settet settes standarden, for både åpningsnummeret, KGB og Delikatessen sitter som et skudd. Blant publikum og i bandet.
Klassikerne Ompa til du dør og Bøn fra helvete løfter konserten, før bandet introduserer et par nye sanger til stor jubel fra salen. Livefavoritten Container avløses av Blitzregn Baby før Død manns tango og Kontroll på kontinentet bringer konserten til nye høyder. Det synges, skrikes, danses og hoppes nede på gulvet mens de seks på scenen jobber knallhardt. Før det hele roes ned. Min kvite russer er kveldens ballade, og med allsangen blant publikum forteller vokalist Janove at det nesten kom en tåre eller to i øyekroken. Men nok om det, for ikke lenge etter får vi spørsmål om vi er klare for en tivolisang. Et retorisk spørsmål, og med Tokyo Ice til Clementine virker det som om nærmest halvparten av de rundt meg blir helt i ekstase. Maestro, førstesingelen fra sistealbumet med samme navn, møter omtrent samme reaksjon.
Sentrum Scene elsket Kaizers Orchestra i går.
Nytt på turneen denne gang, er bassist Øyvind ”Thunder” Kaizers maleprosjekt. Under hver konsert maler bassisten et bilde mellom sangene, og det endelige produktet auksjoneres bort mot slutten. Tidligere denne uken, gikk maleriet for 4 000,- som det høyeste – i hovedstaden ble det solgt til to damer for det dobbelte (!). Slikt blir det ekstra stemning av, og da Janove presenterer den aller siste sangen, 170, koker det nærmest i salen. Det nærmer seg slutten for en vidunderlig konsert, og samtlige (i hvert fall der jeg stod) publikummere er helt og fullstendig med.
Det var ganske spesielt.
I det man tror at siste sang er spilt, men ingen lys er slått på, kommer nok engang Geoff ut, denne gang for å sette punktum for kvelden. Akkompagnert av kaizerne avsluttes kvelden med hans egen Whiskey Rabbi til stor fryd fra øyensynlig alle på Sentrum Scene, også de på scenen. Deretter er det ubønnhørlig slutt.
Man kan like eller mislike Kaizers Orchestra, men som liveband befinner de seg i øverste sjikt, og de leverer et forrykende show. Kontakten med publikum er helt enestående, og forholdet gi-og-ta er så tilstedeværende at det er umulig å ikke la seg påvirke. 1 750 heldige kropper overvar konserten i går. Det vil de nok ikke være foruten. I mangelen av dekkende ord, dette var bra.
10/10
|
