Foto: Oddbjørn Steffensen

Å si at det er en sprek og sprudlende Phil Collins som kommer på scenen på Koengen, vil være å overdrive. Mannen kan knapt gå, og trenger stokk for å komme seg frem til stolen hvor han sitter stort sett gjennom hele konserten. Men ryktene om at han ikke kan synge og fremføre lenger, er sterkt overdrevet. Og bandet han har med seg, som blant annet inkluderer blåserrekke, korister og hans 18 år gamle sønn som har arvet trommene, er noe av det mer solide jeg har sett på veldig lenge. Det er også flere hakk opp fra stødige, men musikalsk kjedelige Mike & the Mechanics som nettopp har varmet opp for dem.

Den 68 år gamle legenden, for det er han virkelig, starter med et par av sine store hits Against All Odds og Another Day In Paradise, og allerede her slår det deg at Phil Collins har skrevet en rekke låter som ikke bare var hits da de kom ut, men som har vært viktige for pophistorien.

At hans gode venn og gamle bandkompis i Genesis, Mike Rutherford (som altså er han i Mike & The Machanics) kommer på scenen i løpet av konserten og gjør en gammel Genesislåt sammen med Collins, er jo fint og minneverdig, selv om det rent musikalsk er ganske middels når de setter i gang med Follow You Follow Me. Det blir mer sånn at man kan si at man var der, og det var fine, gode, gamle minner på storskjermen bak dem.



Han gjør også en duett med koristen Bridgette Bryant, noe som viser seg å være blant kveldens høydepunkter. Han synger som Phil Collins, kanskje en litt sliten versjon, mens hun virkelig synger som en gudinne.

Trommesoloen til sønnen Nicholas Collins var også ganske imponerende, spesielt tatt i betraktning at gutten er 18 år gammel. Når han da også setter seg ved pianoet og akkompagnerer faren på en av de aller tidligste låtene You Know What I Mean, borger det for en solid musikerkarriere for unge Nicholas. Han står støtt på egne ben, selv om han helt sikkert kommer til å bli sammenlignet med sin far.

Mot slutten av konserten, dabber det litt av. Det blir litt mer energiløst fra scenen, selv om blåsere og korister prøver å få opp stemningen. Det fungerer på rolige In The Air Tonight, men på låter som You Cant Hurry Love og Sussudio blir det mer tydelig at vi ser en artist på en nedadgående kurve.

Likevel, jeg hadde det riktig så hyggelig på konsert, i alle fall i store deler av den.