Foto: Michael Angeles/Palmesus

En mørk stemning legger seg over scenen. Vi hører lyden av et hjerte som dunker. En skikkelse kledd i sort med en hodeskalle på seg, går forsiktig ut på scenen. Vokalist Ingrid Helene Håvik tar av seg masken og begynner showet.

Etter konserter fra blant annet Kjartan Lauritzen og Macklemore, virket det ikke som publikumet var helt klar for å lytte og ta til seg Highasakites electro-pop. Bandet forsøkte å skaffe publikums oppmerksomhet, men blant all pratingen, ble musikken tidvis druknet. Derfor føles det ut som Highasakite ikke helt fortjente denne mangelen på oppmerksomhet. Bandet er så talentfullt og var desidert dagens mest profesjonelle opptreden.

Ingrid Helene Håvik er en stjerne, og skinner på sanger som Someone Who’ll Get it. For en stemmekontroll! I tillegg er hun en utrolig god performer, der hun danser hypnotiserende til rytmene. Det er utrolig kult!

Flere suverene øyeblikk oppstår på blant annet God Don’t Leave Me. Den er kraftfull og treffer deg rett i hjerterota. Kombinert med en effektiv bruk av røyk, står den som en av konsertens mest imponerende fremførelser.

Neste låt er en suveren synth-bombe som dundrer avgårde. Nok et prakteksemplar på Highasakites talent for å skape kunstneriske musikkbilder. Alt passer godt sammen der lys, bilder, vokal og instrumenter er sammensatt på en måte slik at sluttresultatet slår lytteren av banen. Slik er det også på Mexico sto for et storslagent og nokså følelsesladet øyeblikk på Bystranda denne dagen.

Man kan lett se at bandet vet hvordan de skaper et show som på Golden Ticket. Etter låten ble avrundet, sa bandet takk for seg og skulle til å gå. Jeg sa til meg selv “De kan jo ikke avslutte nå!”. Heldigvis avsluttet de med Since Last Wednesday som nok traff mangt et hjerte der den ble annonsert som en ekstralåt. Planlagt eller ikke- det var akkurat det vi trengte. Avslutningen kunne ikke vært mer verdig.

På sett og vis passet ikke Highasakite inn blant Palmesus’ lineup som for det meste består av dansbare popartister. Highasakites univers er derimot dystert, vakkert, men også råtøft til tider!

Lytteren som gikk inn for å få en god konsertopplevelse, fikk akkurat dette. Dessverre tok all pratingen litt vekk av helhetsinntrykket og konsentrasjonen, men konserten i seg selv var pang fra start til slutt og etterlot meg sulten etter mer.