Let’s go Murphys!
Tirsdag 3. juli 2007, Hallen
I fjor spilte Flogging Molly på Quart. Det var en fantastisk konsert! Punk i skjønn forening med irsk folkemusikk, det høres kan hende merkelig ut, men du verden hvor bra det faktisk er. Derfor stiller jeg meg også spørsmålet om hvorfor jeg ikke sjekket ut Dropkick Murphys tidligere? Punk i skjønn forening med irsk folkemusikk – det høres jo mistenkelig ut som noe jeg burde like. Jeg skal ikke svare på det, for hørt eller ikke hørt, jeg gledet meg enormt til en opptreden jeg var sikker på at ville bli bra og enda litt til.
Til tross for at bandet ikke skal på før 01.45, er Hallen folksom og over et kvarter før kveldens helter viser seg, går det unisone rop – Let’s go Murphys! – gjennom lokalet. Idet scenen blir mørklagt høres kun den nå mye omtalte irske folkemusikken, og jeg skal ærlig innrømme at det er litt gåsehudtendenser over det. Stille er det som kjent før stormen, for da bandet selv viser seg på scenen, bryter det løs. Smittende spilleglede veier opp for litt grumsete lyd, det jubles, danses, synges, og jeg blir enda mer imponert over hvor mye energi folk har etter en lang dag på festival og ut i de små timer. Hvorfor et band som Dropkick Murphys spiller så sent, er for meg et mysterium like mye som det er et irritasjonsmoment. Undertegnede har to festivaler på like mange uker i bena, og måtte pent kaste inn håndkleet etter en drøy halvtime. Trist, og jeg skulle gitt mye for å se dem på Rockefeller i kveld.
8/10
|
