I indre agder, en times kjøring rett inn i landet fra Mandal, ligger Eikerapen. På Eikerapen er det syv fastboende og et kraftverk. I 2004 ble Eikerapen Roots Festival (heretter ERF) arrangert for første gang, da med Hellbillies og Steinar Albrigtsen som headlinere. I år skilter de med et meget sterk program,og vi bestemte oss for å gå på Rootsfestival under fredagen.

Hva forventer man å møte på en rootsfestival? Vel, vi så for oss flanellskjorter, boots og cowboyhatter kombinert med høyt alkoholinntak og skråtobakk. Forventningene våre ble vel delvis innfridd, men klientellet var overraskende variert. Både i alder, beruselse og bekledning. Men, det var nå engang musikken vi hovedsakelig var kommet for å oppleve, eller var det nå det?

Marit Larsen


Med sitt orkester entret Marit Larsen hovedscenen på Eikerapen rett etter åtte. Etter en spørrerunde blant lokale og rutinerte ERF’gjengere fant vi ut at oppmøtet var overraskende bra så tidlig på kvelden. Publikum var i hvert fall fornøyd da unge Larsen entret scenen med sitt sosiale foretak av et orkester. Alle medlemmene bytter rundt på instrumentene, og som Marit selv sier da hun presenterer Thom Hell ”han spiller på alt mulig”, tolk det som man vil. Han var ikke alene om å spille på flere strenger. Men uten orkesteret sitt kunne fort Marit Larsen blitt en kjedelig affære.
For det første ser man jo ikke jenta da hun gjemmer seg bak mikrofonstativet. For det andre blir musikken tam da orkesteret tar pause for at vi kan nyte Marit solo. Feelgoodstemmingen forsvinner med orkesteret. Som alltid stort pluss i boka for at Marit Larsen er selve definisjonen på søt og sjarmerende, i hvert fall fra den mannlige fotografens perspektiv. Alt i alt er Marit Larsen med band en hyggelig affære som holder sola oppe litt lenger denne aftenen på Eikerapen.

Olav Larsen & The Alabama Rodeo Stars

Selvom det kan virke som om ERF sin lineup bare bestod av familien Larsen denne kvelden, så var det nok mer en tilfeldighet enn planlagt. Olav Larsen er ikke fra Østlandet og i familie med Marit, men fra Sandnes og spiller country og rockabilly som bare juling. Olav Larsen var et ubeskrevet blad før gårsdagens konsert, men interessen vår ble tent når han i programmet blir beskrevet som et countryband for dem som ikke viste de likte country.

Bandet entrer scenen nesten umiddelbart etter Marit Larsen og setter stemningen i teltet med en gang. Selv om han ikke har samme søthetsgrad som foregående kvinnelig artist, så har han bøtter av rogalandsk sjarm og humør. Vi skjønte fort, at tegnet på at en konsert var vellykket under en Roots festival, var antallet som danset swing foran scenen. Olav og Alabamaguttene trekker kjapt flere par mot dansegulvet og de lokale heltene viser at swingferdighetene er det i alle fall ikke noe i veien med. Akkompagnert av musikken fra Olav & co blir det virkelig trivelig på Eikerapen. Når to rockabilly jenter i sin beste alder prøver å sjekke opp to litt yngre skribenter, ja da har Olav fra Sandnes levert både musikk og stemning i høy klasse. Good Shit!

Hellbillies

Det er trangt om plassen foran hovedscenen da seks menn i sin beste alder fra Ål i Hallingdal entrer scenen. Norges beste countryrockband, Hellbillies, kjører i gang et show som var i overkant av halvannen time. Showet er spekket med hits.

Vi legger med setliste fritt fra hukommelsen til skribentene

1. Aksjon på Ål
2. Råka tå ei pil
3. Tolleiv
4. Som ein båt på land
5. Hallo, Telenor (livepremiere)
6. Sju
7. Ukjent for skribentene
8. På Ål stasjon
9. Sur som rognebær
10. Lakafant
11. Ukjent for skribentene
12. Den finaste eg veit
13. Ei krasafaren steinbu
Encore
14. Eg gløymer deg aldri
15. Røta

Hellbillies har en stor spennvidde i sitt musikalske uttrykk. For skribentene synes de å appellere mest da de drar i gang lang instrumentalpartier som viser deres musikalske dyktighet og forståelse for sjangeren de opererer innen. Det som gjør Hellbillies så spesielt er, at de når både til massene og forståsegpåere, innen countrysjangeren. I går kveld viste de frem evnen til å begeistre publikum og få dem med på allsang. Med Aslag Haugens rurale sjarm, broren Lars Håvards eminente gitarspill krydra med en gal tangentist/organist gjorde det hele til en minnerik opplevelse.


PostHellbillies

Etter Hellbillies ble det bygdefest i teltet, hvor Hard Core Troubadours bydde opp til dans. Dansing ble det både foran scenen og oppå bordene. Etter å ha vekslet noen beduggede ord med festivalsjef Tor Åge, fikk vi vite at årets ERF slo alle tidligere publikumsrekorder. Det er ikke så rart når man ser hvordan festivalen er bygd opp. Gjennom profesjonelt administrativt arbeid samt at alle de involverte har lagt sjela si i arbeidet med festivalen. Når i tillegg profilen til ERF er så klar og tydelig, trekker den både smale og brede masser.

De to skribentene gleder seg til å reise tilbake på ERF neste år, da noget bedre uniformert med sylvspente boots og alt som følger med.

8/10

Av Bjørnar Øyslebø og Reier M. Schoder