Særingene, flinkissene, gudene, du kan kalle dem hva du vil, men i går eide de publikum med en hitparade av de sjeldne. Kveldsola var på vei ned, og i det mørket falt, reiste horntegnene seg og tok i mot de proggresive/metall/kunstrockerne fra California.

Det var ”Jambi" som fikk æren av å dundre ballet i gang, til øredøvende jubel fra ent forventningsfullt publikum. Selv om Tool var på Quarten i fjor, var det fortsatt en armada iført Tool t-skjorter på Enga. Etter litt hopping og omrokering i plassene, falt folket til ro. Bortsett fra å synge med som en gal mann, merket jeg fort at bassen var ekstrem høy, og vokalen litt lav. Nå er det også slik at det er meningen at Maynard’s vokal skal ligge på likt nivå med musikken å være et ”instrument”, men han forsvant til tider i bassveggen. Allsangen fra publikum var helt sinnssyk, og overalt rundt seg sang folk korrekt med for fulle glugger.

Da Tool leverte en ekstra lang versjon av hitten ”Stinkfist” som andrelåt, var publikum i ekstase. Det visuelle har som alltid en sentral posisjon på en Tool konsert, og i kjent stil hang det et stort lerret bak bandet som pulserte ut bilder. Alt fra øyne, abstrakt kunst, flammer, statisk flimmer, bilder fra musikkvideoer, og alt i nøyaktig presisjon med musikken. Det visuelle øker opplevelsen kraftig, spesielt når man ser skyggen av en bakover lent og gyngende Maynard.

Neste store høydepunkt av konserten av utførelsene av ”Scism” og ”Rosetta Stoned”. Førstnevnte ble også levert som en ekstra lang versjon, som er en del av greia på denne turneen. Jeg må si jeg savnet ”Wings for Marie part 1”, og ”Wings for Marie part 2/10.000 days” duoen som har vært en del av showet ellers på turneen, spesielt når de turnerte i statene. Publikum brydde seg i hvert fall ikke, og spesielt ”Schism” ble tatt veldig godt i mot, der jeg blant annet var vitne til en kvinnelig tilskuer som gråt og sang. Sterkt. Under ”Rosetta Stoned” gikk også Maynard helt frem til scenekanten, og underholdt de fremste rekkene, noe som er ytterst sjelden vare. På Quart sto han jo med ryggen til store deler av konserten, så det var kult.

Maynard sendte også en liten hilsen ut til publikum, noe som ikke alltid forekommer. Etter ”Rosetta Stoned” sa han: ”Thanks a bunch”, og ”Pleased to meet y'all” med en skikkelig hillbilly stemme, mens han sto der i cowboyhatten. Publikum hang ikke helt med når de spile den litt mindre kjente ”Flood” fra Undertow, men kult å høre en låt de vanligvis aldri spiller.

Konserten ble avlsuttet med den herlige ”Lateralus”, og førstesingelen fra ”10.000 Days”, ”Vicarious”. En maktdemonstrasjon, og en fantastisk hit parade av Tool. Publikum fikk det de ville ha. Rent musikalsk var de latterlig samspilte og presise som alltid, og ordet feil ligger finnes ikke i ordboka deres. Lyden var til tider ikke 100 %, men det var også det eneste man kan klage på. Magisk.

9/10

Dette spilte de:

Jambi
Stinkfist (Ext.)
46 & 2
Schism (Ext.)
Rosetta Stoned
Flood
Lateralus
Vicarious

Fotoforbud under hele konserten.