Etter mange års turnering i Europa, har de bygget seg et rykte som et fantastisk liveband. Men med på kjøpet fikk jeg også svenskene i Satan Takes a Holiday. Og det var virkelig en positiv overraskelse. Fet og aggresiv garage fra stockholm, med en attitude som ikke står i tilbake for Howlin’ Pelle Almqvist. Svenskene ble dessverre avspist med manglende kreditering på konsertplakatene, og et uinspirert publikum, som egentlig bare ventet på japanerne. Like fullt ga de alt. Dette er et band jeg håper å se mer til.

Men etter en kort pause, og litt påfyll av bayer, var tiden moden for Electric Eel Shock. Som de pleier, starter de med riffet fra Black Sabbaths Iron Man, før de begir seg ut på sin egen mini-hit, Bastard. Og før låta er ferdig, har det tidligere så uinspirerte publikumet, virkelig tatt seg sammen, gått frem til scenekanten og begynt å bange i takt med musikken. Og derfra og ut går det bare oppover. Konserten er spekket med fete gitarriff, stagediving og allsang. Låtene har kanskje ikke de helt store lyriske kvalitetene, men herregud så fengende det er. Det hele ender med at publikum stormer scenen, mens bassisten krabber opp på forsterkeren, og hopper ut i det ekstatiske publikumet. Gjennomsvett og strålende fornøyd, forlater jeg årets beste konsertopplevelse.

8/10

Satans Takes a Holiday

Electric Eel Shock