Jimmy Eat World

Ulykkesdagen av alle ulykkesdager viste seg fra sin beste side da den serverte Norwegian Wood publikumet med noen heftige regnskyller og ekstremt skiftende vær. Dørene åpnet 18:00, og ca en time senere sto Jimmy Eat World på scenen. Undertegnede sto i kø for å kjøpe poncho i det bandet gikk på scenen, men kom seg raskt i taktisk posisjon for å få med seg de amerikanske rockerne sine åpningsstrofer. ”Big Casino” fikk æren av å starte det som skulle vise seg å være en helt ok oppvarming til ørkenrockerne som ventet bak. Lyden var grei, og publikumet sto forventningsfullt oppstilt i den store nedoverbakken. I det den en av de mer kjente låtene ”Sweetnees” dro i gang som neste låt, økte stemningen blant de fremmøtte med rekordtempo. Bandet uttrykte da sin glede rundt at så mange hadde funnet veien, og fikk deretter et mer aktivt publikum i retur. Likevel virket det som at dette bare var et sukkersøtt vorspiel med tanke på hva som var i vente.

Stemningen var fortsatt god, og de som åpenbart var der for å se sine yndlinger koste seg i det skiftende været. Videre surfet de videre på litt mindre kjente sanger, før de avsluttet med en hit-kavalkade. ”Bleed American”, ”Pain” og den storslåtte avslutningen ”The Middle”. Folk hygget seg, men var generelt rimelig passive under konserten, selv om det er litt typisk Norwegian Wood. Jimmy Eat World leverte varene, og flesteparten av de fremmøtte var nok der for neste punkt på programmet.

6/10

Queens of the Stoneage

Etter en realivt heftig regnskur under pausen begynte folk å tråkke nedover mot kveldens hovedattraksjon, ørkenheltene Queens of the Stoneage. Etter litt klassisk røyk og jubel, trasket de på scenen, med den ultrakule Josh Homme som sistemann. Han annonserte så at legene hadde anbefalt han å ikke spille, men i rockens ånd hadde han ikke noe særlig annet valg enn å spille. Etter litt dårlig lyd (spesielt fra gitaristen), kommer de seg gjennom publikumsfavoritter som ”Feel Good Hit of the Summer” og ”Go With the Flow”. Stemningen er som forventet veldig god, og djevelhorntegnene finner vei ut av de fleste ponchoene. Josh & Co lever på tight fremføring, med et stålsikkert repertoar i sekken. Hovedpersonen benytter også sjansen til å ytre en perfekt uttalt ”tusen takk”, som ikke uforventet gikk hjem blant folka i bakken.

Videre får man servert låter som ”Burn the Witch”, ”Do it Again”, samt de mer ferske ”Misfit Love”, Sick, Sick, Sick” og ”Into the Hollow”. Spesielt sistnevnte var et herlig øyeblikk blant regndråper og smilende mennesker. Refrenget er mildt sagt vakkert med en syk og sjanglende Josh Homme som står der fryser og ”huffer” seg. Bandet prioriterte nytt materiale den regntunge junikvelden, og Era Vulgaris hitlåta ”3’s & 7’s” avsluttet før de beveget seg over på mer eldre saker. En av de fremmøtte hadde også tydeligvis kastet noe på Josh Homme, fordi han gav en lang skjennepreken som hadde fått David Bowie sin kjærlighet-på-pinne-i-øyet-frustrasjon til å fremstå som en uskyldig barnesang. Selv om han var syk, hadde han ikke noe problemer med å grisebanke folk som han selv uttale, og ba den skyldige komme opp. Helt klart et lattermildt høydepunkt.

Den smågrinete rødtoppen svarte så med at resten av publikum fortsatt var helt strålende, og bekreftet dette med ”No One Knows” til ellevill ekstase. Det er i dette øyeblikk man faktisk forstår for fantastisk live dette bandet faktisk er, ikke minst for samspilte de er, og hoster ut låt etter låt som det skulle vært det letteste i verden. Stødighet kan likevel ikke unnskylde at bandet så stavret seg av scenen etter litt under en time. En kort og brutal slutt, på noe som virkelig begynte å bli stort. Ryktene sa at bandet hadde blitt matforgitet i Bergen, og for å være helt ærlig så de ikke akkurat friske ut. De kom og de rocket, så det er veldig synd at de måtte ende så brått. Likevel skal de ha en liten applaus for at de i det hele tatt stilte på scenen. (Josh Homme sjanglet av scenen som en rødruss med 3 i promille når de gav seg.) Den endelige dommen kunne vært mye verre pga en såpass kort opptreden, men det må tas i betraktning at de åpenbart var langt i fra godformen rent fysisk. Han synes fortsatt at publikum støttet han hele veien, og uttalte midtveis i regnværet at: ”You’re guys are fucking amazing”.

6/10

Foto: Morgan Flament, ABC Nyheter