Rundt midnatt på den briliante amfiscenen trasket ”nerdene” fra New York ut på scenen. Det var kaldt og gufsete, og folk sto forventningsfullt og klappet de inn. Det gikk ikke lenge før de innfridde med åpningen ”Mansard Roof”. Stemningen økte betraktelig og folk trakk til amfiscenen som mygg mot en lampe.

Det var muligens litt feil tidspunkt for gutta å spille på, men de gjorde i hvert fall en hederlig innsats med å holde varmen og konsentrasjonen oppe blant de fremmøtte. Lyden var strålende, og de smelte av mye krutt i starten. Med krutt menes blant annet godsaker som ”Cape Cod Kwassa Kwassa”. En herlig framføring av en sikker vinner av en låt. Vokalisten var stødig og leverte refrenget som han aldri hadde gjort noe annet. Etter dette skulle man tro at de ville sakke ned til en litt kjedeligere midtperidode, men de holdt koken med en elektronica inspirert låt med en sinnsyk bass. Folk fylte opp bakken foran scenen og danset og klappet blodsirkulasjonen i gang igjen.

Etter en liten introduksjon og hilsen fra bandet var det tid for ny låt, og vokalist Ezra Koenig fortalte at nestemann ut var en låt folk pleide å danse til. Et øredøvende jubelbrøl fra publikum var så svaret da introlinjene av hitten ”A-Punk” jomet ut mot massene. Låta kunne ikke ha kommet på et bedre tidspunkt, og folk tok fullstendig av. Her i fra og ut serverte de massevis av indiepop-perler fra Vampire Weekend, og utrolig men sant klarte de å holde koken hele veien ut. ”Oxford Comma” var vel den låten som fikk mest oppmerksomhet utover. En fin fin konsert der de store forventningene ble infridd. En stødig lyd hjalp bandet mye, men resten av æren skal de ha selv for at de trosset den krypende sommerkveldkulden og serverte de fremmøtte akkurat de håpet på.

9/10

Foto: Reier Møll Schoder/Musikknyheter