Så var den siste dagen av Moldejazz kommet. De mellom 80 og 100 000 menneskene som har tatt turen innom Vestlandsbyen har iløpet av uka fått med seg alt fra tradisjonell jazz og blues til publikumsmagneter som Patti Smith og Kent. Men da progjazzbandet Shining og metalgutta fra Enslaved entret scenen på Bjørnsonhuset den siste kvelden, kunne man være ganske sikker på at dette er den dristigste bookingen Moldejazz noensinne har foretatt seg.
Black metal og jazz er to svært ulike sjangrer, og to svært vansklige sjangrer å gjøre suksess i. Og når jazzsjef Jørgen Munkeby og metalsjef Ivar Bjørnson mottar i oppgave å lage et bestillingsverk på 90 minutter, urfremføring på Moldejazz og med alle muligheter i verden åpne, kan resultatet bli alt mellom himmel og jord. Og vel, det ble det jo óg.

Shining er et band som står så langt unna tradisjonell jazz som det kan komme. Gjennom de tre siste platene har Munkeby & co servert så progressive, råe, komplekse og originale toner på sølvfat at de kunne fått Chet Baker, Louis Armstrong, Miles Davis og de andre gamlingene til å snu seg i grava. Men de har også høstet ikke så rent få superlativer for sin grensesprengende musikk.
Samtidig har Enslaved ravet rundt i norsk mytologi og ytret det hele med en litt mer helsvart sound. Men selv om de sjangermessig ligger på et litt annet kontinent i forhold til Shining, har Enslaved nærmest vokst til norsk black metals' gudfar og skapt seg en stor, internasjonal fanskare.

Det er svært vanskelig å beskrive tonene som rystet grunnvollene på Seilet hotell i Molde, men ett er sikkert. De japanske turistene i toppetasjen må ha trodd Armageddon var kommet til Molde by. For når Shinings sinnsyke, uavbrutte, i dette tilfellet jazzrelaterte instrumentaler akkopagnerer Enslaveds knallharde riff gjør det ingenting at ingen vet navnet på låtene. Det gjør ingenting at metalheadsa ikke helt vet hvordan de skal headbange, fordi rytmene er så rare. Det gjør ingenting at jazztilhengerne får håret blåst i vindskeiv retning av bassen og diskanten som gjennom høyttalerne får hele bygningen til å riste, nettopp som om helvete skulle være løs.

Om Jørgen Munkeby spiller gitar, saksofon, fløyte eller bare står og digger til musikken bare han og sine medartiser kan, om Grutle Kjellson headbanger foran de svartkledde sin side av publikum, eller om det massive lydbildet plutselig stopper opp og alt blir tindrende stille i noen sekund. Dette er noe av det største som har skjedd på Moldejazz. Javisst, noe av det drøyeste og absolutt ikke noe for en sart sjel. La Kent være Kent og spille sin poppisrock, la Marilyn Mazur slå på sine trommer og la Beady Belle synge sin flyktige souljazz. Når rett skal være rett; de siste artistene på Bjørnsonhuset ytret denne kvelden ren og skjær magi.

10/10


Hør Shining på Myspace

Hør Enslaved på Myspace