Noen timer før festivalfolket fikk en tur til helvetet, dommedag og det som verre er under Sunn O))) og deres røykfylte, seige og eksperimentelle seanse, rakk det samme publikummet så vidt å summe seg etter en ekstatisk opplevelse på Sjøsiden. Himmelen heter ISIS.

For mens nostalgikerne ønsket 60-tallsheltene i The Sonics velkommen på hovedscenen, kunne vi andre nyte lange, melodiøse epos der vi mistet begrep om tid og sted, mange også med lukkede øyne. Kall det post-rock, sludge, doom, eksperimentelt, progressivt – det spiller ingen rolle. Det er altoppslukende, krevende og vanskelig å få tak i, men gi det tid.. gi det rom, og en vil skjønne den transelignende effekten musikken og konserten hadde på enkelte i går.

Noen band spiller, noen band underholder, mens andre igjen, lager kunst. Flere band har jeg et ambivalent forhold til. Det er komplisert. ISIS er sånn sett veldig enkelt. Jeg elsker bandet. Punktum.

9/10

Foto: Erik Moholdt