Fredag:
Bal-Sagoth
Nightingale
Hate
Keep Of Kalessin
Sodom
Immortal
Lørdag:
The Batallion
Moonsorrow
The Zeronaut
55 Escape
Grave Digger
Borknagar
Candlemass
Det er ikke til å komme bort fra at Immortals avlysning 2 min før de skulle gå på scenen la en betydelig demper på hele opplegget. Uansett var det booka inn flere band som kan kunsten å lire av seg fete metalkonserter, så helt håpløst var det da ikke.
Keep of Kalessin
De kjekke trønderne i Keep Of Kalessin har virkelig svingt seg opp i den norske metal-scenen. Med de to siste skivene sine har de gått fra å være et temmelig ukjent death/black metal band til å være med å headline store festivaler i inn og utland. Lyden denne kvelden var god og alle instrumentene kom til sin rett. Den kjappe gitarspillinga til Obsidian C er rett og slett helt enorm og bandet backer det tight og tøft. Man får følelsen av å stå å lytte til en maskin som dundrer avgårde uten feilprosent. Dette er jo vel og bra, men det en maskin ikke greier å gjenskape er den menneskelige følelsen, sjel. For bandet spiller råbra, men uten nevneverdig sjel.
Settlista inneholdt både gamle og nyere låter og publikum digga rått. Et fett band som trolig ikke vil tape populæritet med det første. Teknisk på høyde med hvem det skal være og god kontakt med publikum.
8/10
Sodom
De gamle tyske thrash-heltene; Sodom, anført av selveste Tom Angelripper, hadde æren av å avslutte fredagens program. Mye folk og mye pils var stikkord for anledningen. For etter å ha vært med å skape sjangeren tilbake på 80-tallet fremstår bandet som ikoner for den glade thrash-metaler. Bra lyd og slagere som »Bombenhagel», Outbreak Of Evil» og »Ausgebombt» strømmet ut av høytalera. Publikum banga og sang med og det var strålende stemning i lokalet. Likevel var det ikke den ultimate oppvisninga man kunne sett for seg. Angelripper virket noe sliten og energien fra scenen kunne vært skrudd opp et par hakk. De gjennomførte en helt kul konsert med blant annet en cover av Motörheads »Ace Of Spades» som ekstranr. Kult å se gamle helter i levende live, men skal man dømme etter denne konserten orker de nok ikke så mange år til.
7/10
Borknagar
De norske avantgarde-rockerne i Borknagar har holdt det gående en del år nå og høster fremdeles mye cred i metalmiljøet. De blander flere sjangere i sin atypiske form for metal med elementer av både prog og episke temaer. Vekslende skrikende og klar vokal og en 10-strengers bass skal være med på å variere det allerede kompliserte lydbildet. Men Borknagar hadde ikke dagen denne kvelden. Fin trommelyd, men resten hørte ganske ullent ut. Når låtene er såpass vanskelige og lyden såpass uklar skal det godt gjøres å henge med for publikum. En del folk så ut til å digge det, men det begynte å bli ganske glissent foran scenen utover i showet. Det at de måtte stoppe midt i en låt grunnet noe feil gjorde ikke saken stort bedre. Ingen tvil om at gutta kan spille, men denne kvelden funket det ikke.
4/10
Candlemass
De svenske epikerne i Candlemass fikk avslutte hele festivalen. Det høres jo ganske lukurativt ut, men sannheten er at siste band på siste festival dag...da er folk ganske slitne. Så det helt store take-offet uteble denne konserten. Candlemass har holdt på siden 1984 med sin episke doom metal. En stor internasjonal fanskare har de opparbeida seg og det var mange på Betong denne kvelden som anså dette som noe stort. Likevel sitter jeg igjen med inntrykket av at det å se bandet i levende live egentlig var det grandiose ved anledningen. For som på Borknagar blei det tynnere og tynnere i rekkene foran scenen utover i konserten. Bortsett fra hiten »Solitude» virket det ikke som folk kunne låtene noe større. Innsatsen fra scenen var helt på det jevne og konserten sett under ett må sies å være sånn midt på treet. For det var ikke noe feil. Bandet spilte det de skulle med helt grei lyd. Låtene gikk avgårde og publikum virket mettet mot slutten av konserten.
6/10
Fotograf: Kine Larsen
