Rockettothesky har stadfestet seg som eliten i norsk musikk etter at hun slapp sitt andre album Medea tidligere denne vinteren. Et album som etter min mening står som det ypperste i norsk musikk dette året. I går tok hun turen innom Bergens egen fjellhule, Hulen, for å vise at det ikke er bare på plate hun klare å skape en magisk og fortryllende stemning. Og det virker som om folk i Bergen har fått øynene opp for musikken hennes, for Hulen var ganske full selv i den verste eksamenstiden. Konserten ble en trivelig affære, men det føltes allikevel som noe manglet.

Det hele startet med at monitoren til Jenny Hval begynte å vise flamme, og det ble en litt hektisk og humoristisk start på det hele. Men det tekniske ble fikset kjapt og da ble stemningen satt fra første tone. Jenny Hval hadde tatt med seg Kyrre Laastad og Håvard Volden som medhjelpere live, men det var allikevel Jenny som ble det naturlige midtpunktet. Med en nesten beskjeden sjarm og vennlig fremtoning får hun publikum til å smile ved å fortelle digresjoner om både katter og hvor vanskelig det norske språket er i forhold til det engelske. Men i all hovedsak er det musikken alle er kommet for. Dessverre er nok ikke Hulen det ideele stedet for den stemningsfulle og vokalbaserte musikken til Rockettothesky, for fjellveggen har en tendens til å sluke lyden. Dermed forsvinner litt av mystikken og bandet må streve litt mer for å få oppmerksomheten. Heldigvis er publikum godt oppdratt og det er forholdsvis stille under framføringene.

Det veksles mellom første platen To sing you apple trees og tidligere nevnte Medea. Stemmen til Jenny flyter over lydbildet og låter veldig bra. Det er i det hele vanskelig å sette ord på hvordan det låter. For det er følelser som blir formidlet fra scenen og det er lettere å føle det enn å måte ordlegge seg om hvordan det føles. Det føles iallefall godt. Bandet veksler mellom det helt rolige og sanger med litt mer fart. The Dead, Dead, Water Lily Thing låter veldig bra. Det er i det hele bare koselig og trivelig.

Dessverre må det finnes idioter. Og en av dem tok seg en tur til Hulen for å hyle ut hva han hadde lyst til å høre. Barrie For Billy MacKenzie var et av forslagene, som ble nedstemt av Rockettothesky, for hun mente alle sanger trengte en pause. Da er det forståelig at idioten ble skuffet, men han svarte med å fortsette å hyle ut tips, noe som ble irriterende i lengden. Og det virket som om bandet også ble påvirket. For Call Medea hørtes røff ut, men ikke særlig tøff. Og årets singel, Grizzly Man hadde ikke samme magien i seg som vi kunne håpe. Om det hang sammen med at Rockettothesky & co hadde kjørt 10 timer i bil fra Kristiansand, og var slitne vites ikke. Men mot slutten ble beskjedene og snille Jenny Hval nesten arrogant. Og da låter det ikke like kos.

Alt i alt en veldig koselig og trivelig konsert, dog uten de helt store høydepunktene. Rockettothesky har levert et av årets aller beste album og det skal ikke glemmes. Som liveartist har hun kommet langt, men har enda et lite stykke igjen før den magiske og fortryllende stemningen på platen, forflytter seg inn i et konsertlokale.

7/10