Supportband for kvelden var The Åsmunds. En duo som leverte en fin boogie-punk-pakke uten de helt store overraskelsene. De spilte bra nok, men låtene hadde en tendens til å forsvinne fortere ut enn de gikk inn. En snau halvtime var akkurat passe mengde Åsmunds.Ronny med band entret scenen til lyden av ”Fyken”, en akkustisk låt fra siste skiva med banjo og vokal. Folk hoia og skreik og etter stemninga å dømme tviler jeg på at det var mange som skulle kjøre denne kvelden. De begynte med ”Flå deg ned til fingertuppa” og fortsatte logisk nok med nye låter. Etter hvert blanda de også inn eldre låter og publikum sang med for full hals.
Jeg har sett Ronny Pøbel et par ganger før og blir like positivt overraska hver gang over hvor bra det låter. Skulle liksom tro at dette var mest rølp og oi-ing, men gutta i bandet er jo rutinerte og flinke musikere så både lyden og spillinga satt som det skulle. Fett. Ronny har også hatt en bratt positiv stigning på synginga si, og med bra koring fra bandet var det mye vokal som strømmet ut av anlegget. Allsang-faktoren var til tider særdeles høy og det virka som alle, bandet inkludert, hadde en strålende kveld. Ronny virket ikke så jævla forbanna av en eller annen grunn. Pussig. Men han var veldig ivrig på å takke alt og alle som hadde hjulpet han underveis. På siste låta tok det helt av og publikum overtok mer eller mindre scenen.
Låter som ”Mandag”, ”Raseri”, ”Smekk”, ”hater Oslo by” og ”brutal mot dritt” er alle låter som folk digger hardt og synger med på. En slags jokke eller Raga-effekt som gjør at de lett blir hengende i hodet og teksten bare må synges med på. Harry, men jævla gøy. Noen låter blir dessverre bare som dårlige kopier av de bedre å regne, men sett under ett var det en bra og ikke minst humørfylt konsert.
8/10
