Blå. Kunstpretensiøsitetens høyborg, Oslos definitive utested, og stedet med så mange feil at det konstant vil være det mest trendy. Alle lokkes hit, og alle vil ha en opplevelse her, bare de kommer tidsnok før den endeløse køen tar form. For selv om det er utsolgt, er det halvfullt når Buraka Som Sistema går på scenen. Typisk Blå.

Siden sist de var i Oslo, har de har overlevd Plan Bs grusomme døgnfluestatus, gitt ut et imponerende debutalbum, og plassert Lisboa på et kart fritt for strengeinstrumenter. For vi snakker selvfølgelig breakbeat, kuduru, hiphop, mash-ups og alt rockeestetikken så lenge har kjempet imot. Men i løpet av deres effektive sett har de fått til og med indiekidsa til å bevege ølglassene sine, og da. Da har du gjort det bra.

For med kun et album å basere seg på, skyhøyte forventinger, og fredagsstemt publikum kjører de gjennom Luanda-Lisboa, YAH!, Aqui Para Vocês og det meste av Black Diamond mens de teaser oss med Rage Against the Machine, Prodigy og et utall 90-talls dance 'klassikere'. Men publikum er ekstatiske. De ber om fire jenter fra publikum på scenen, får åtte og samtidig resten av rommet til å danse til det ikke er mer luft igjen og Blå lever opp til ryktet sitt. Så når de under ekstranummeret forlanger at samtlige publikummere setter seg, og virkelig venter til at ALLE har satt seg, kun for å flørtende lokke dem med til en siste, overnaturlig, hender-i-været-selvopphøyining, kommer det som en selvfølge.



Det er snart festivalsommer. Navnet er det samme: Buraka Som Sistema.



9/10