De amerikanske veteranene i Trail of Dead besøkte Bergen under andre dag av Bergenfest. Guttene som har holdt det gående siden 1994 er i disse dager ute med et nytt og tidvis glimrende album i The Century Of Self. Et album som på sitt beste manifesterer Trail of Dead sin musikalske identitet som et hardtslående, nærmere episk rockeband. Bandet med Conrad Keely i spissen valgte da også å innta scenen i tonene fra introsporet Giant Causeway som raskt overlappet i Far Pavillions akkurat slik The Century Of Self innleder. Trail of Dead hvilte ikke på laurbærene, men regelrett dundret i gang. Lyden var høy, trommene tunge og det var fullt trøkk fra første tone.

Allerede tidlig i settet kom kveldens første høydepunkt da Isis Unveiled, den beste låten fra The Century Of Self, ble hamret i gang. Og hamret igang er en god beskrivelse. For med sine to trommesett på scenen får Trail of Dead et helt vannvittig trøkk og tyngde bak musikken. Musikken framstår majestetisk og røff, men ikke på noen overlegen eller utilgjengelig måte. Jeg har sett Trail of Dead et par ganger før og jeg blir like fascinert hver gang over hvor bra det låter med to trommiser som regelrett sloss om å spille høyest. Når det i tillegg spilles trommer på dugnad, ved at alle i bandet får prøve seg gjennom konserten, så gir det et ekstra pluss i margen. Men det er ikke bare trommene som bør nevnes. Hele bandet fremstår som ekstremt rutinerte, og enormt samspilte. Trail of Dead er først og fremst et liveband, noe de ikke gjorde skam på under gårsdagens konsert.

Utover settet ble det spilte både nytt og gammelt, hvor det eldre materialet nok fikk best respons blant publikum. Konsertens kanskje største høydepunkt var i øyeblikket trommeslagerne fikk nærmest fritt spillerom og konkurrerte om å spille høyest og hardest i den fantastiske Will You Smile Again. Etter min mening kanskje Trail of Dead sin beste låt, og den er alltid en vannvittig opplevelse å se live. Det er musikken som er i sentrum for bandet og bare den. For kommunikasjon med publikum er fraværende, men jeg tviler på at det var så mange som brydde seg om det i går. Trail of Dead prater med instrumentene og det er et språk de kan flytende.

Dessverre kan musikken av og til oppfattes som litt ensformig, og med et lydnivå jeg sjeldent har opplevd på Ole Bull så kan man bli sliten i lengden. Det var perioder hvor Trail of Dead ble i overkant innelukket og ikke helt greide å nå ut med musikken. Men det var heldigvis bare i perioder. For i all hovedsak leverte Trail of Dead varene. Et ekstra stort pluss i margen skal lysmannen få, for sjeldent har jeg sett et så velkomponert lysshow under en konsert. Sporet av døde var lite synlig etter gårsdagens konsert, men sporet av glade og fornøyde mennesker var ikke vanskelig å legge merke til!

8/10