Øystein Greni er høyt og lavt fra første sang, og fortsetter på den måten. Selv er jeg i den oppfatning at Bigbang kunne slutte å lage sanger for 3 år siden, og kun spille de gode gamle sangene på nytt og på nytt, men det hadde vel blitt kjedelig i lengden det også. Vi får et meget energisk sett. Vi får levert Call Me og Hurricane boy helt fra starten. Når Greni spør publikum om de vil være med å synge Wildbird, svarer 10 000 mennesker et unisont: JA!, hvoretter det leveres en kraft-versjon av Wildbird, bedre enn jeg personlig noen gang har sett Bigbang. De rolige låtene uteblir, med unntak av Swedish Television. Etter 45 min kommer dagens første gjest på scenen. Jeg føler meg litt lurt når Maria Orieta inviteres på scenen. Ortega har vært medforfatter på flere av Bigbangs tekster og spilt rytmegitar på plate. Det leveres en rå versjon av Play Louder, før Ortega takker for seg. Neste person som skal inviteres er Anne Lise Frøkedal. Frøkedal har vært et av de heiteste navnene i norsk musikkbransje siden by:larm i år. Dessverre skuffer det ved at mikrofonen hennes er skrudd så lavt at det er vanskelig å høre at hun er der. Når Frøkedal i tillegg er en shoegazer, blir hun vel anonym på scenen. Dette skulle være kvelden at Bigbang kunne vise at de er sjefer, både med og uten gjester. De trenger ikke hjelp fra noen for å lykkes. Bigbang skal ha poeng for å tørre å tenke annerledes. Neste gjest er Thomas Dybdahl, noe som var mindre populært blant publikum. En noe anonym opptreden glemmes fort mellom all utstråling til Greni og hans menn. Bigbang er selvsikre i sin fremtreden, og en fem minutter lang jamsession fungerer overraskende bra, mye fordi kvaliteten av det som leveres er høy. Dagens siste gjest er Ando Woltmann fra King Midas. Woltmann og Greni tar publikum med storm. Bigbang hadde valgt de tyngre låtene for dagens sett. Bigbang leverer alltid live, men kunne med fordel tatt med litt flere av de rolige klassikerne.
9/10
Foto: Camilla Mathilde Ingvaldsen
