Det er ganske morsomt å tenke på hvor bratt karrierestigen til Vampire Weekend har vært. Fra å være et ukjent studentband til å headline festivaler verden over, og det kun med ETT eneste album på merrittlisten. De har gjort Afrika til pop og synger sanger om en halvøy i Massachusetts, det er like enkelt som det er genialt.

Konserten i nattmørket på Hovefestivalen i fjor var magisk, men det er som med ketchup at det passer til alt, for mer passende sommermusikk i stekende sol kommer i hvert fall ikke jeg på i farten. Og bandet selv er ikke freidigere enn av de klinker til med trekløveret ”Mansard Roof”, ”Campus” og ”Cape Cod Kwassa Kwassa” allerede som åpningslåter. Men så går det også opp for meg at det faktisk ikke er noen dårlige låter på debutalbumet deres, som de mer eller mindre spilte i sin helhet foran et jublende og allsanglystent publikum. Mer skeptisk ble jeg til det nye materialet som de fremførte innimellom de gode ”gamle” sangene som vi er blitt så glad i. Men så handler det vel også om i musikken som i så mange andre tilfeller, å gi slipp på noe og måtte ta til seg noe nytt. For, jeg skal være ærlig og innrømme at også jeg gryntet litt på nesa første gang jeg så og hørte ”Mansard Roof” på MTV.

For sånn har det vel alltid vært med Afrika og vi som kommer fra Vesten? Man var kanskje litt redd første gang man så en elefant i dyrehagen, men så viste det seg med tiden at de bare var kule og koselige dyr. På samme måte som at jeg er noe skeptisk for de nye sangene til Vampire Weekend nå, men at jeg helt sikkert kommer til å digge de når de er ferdig innspilte til høsten en gang.

7/10

photo: Julie Loen