Det var en sjarmerende blid mann som troppet opp på Sentrum Scene denne høstkvelden, raskt etterfulgt av co-gitarist Bill Shanley. Ray Davies viste oss fra første stund at han var i godt humør og genuint glad for å gjeste Oslo. Kinks-helten har gjort mye forskjellig siden bandet la opp i 94 og desto mer spennende var det å høre hvilke godbiter som var valgt frem fra repertoaret.

Avslappet slo de to karene seg ned på hver sin krakk, og første del av settet ble utført kun på to gitarer og med Shanleys koring bak Davies klare og overraskende unge stemme. Davies lot heller ikke publikumsfrieriene vente på seg, og innen andre låt var over hadde han dratt oss alle i gang på til å synge på Autumn Almanac.
Å åpne konserten med kun to musikere på scenen er et meget smart trekk, og garantert gjennomtenkt av Davies. Kinks-klassikerne kom fra første stund som perler på en snor, og den deilige enkelheten i 60-talls-hitene Waterloo Sunset og Sunny Afternoon ble poengtert av den enkle besetningen og kom samtidig til sin fulle rett. Davies har full kontroll, sparer ikke på godbitene og publikum hyller han som den helten han er.

”Let’s bring on the band!” sier Davies etter sjette låt, bandet rigger til bak han og snart har de spikret I’m not like everybody else med det fantastiske riffet og det voksne publikumet jubler. Noe mer pompøst og litt seigere enn vi kjenner låta, men like fullt med god trøkk.

Allsangen fortsetter og Davies smiler like bredt.
Noen utdrag fra hans siste solo-plate Working Mans Cafè etterfølger, og Davies viser at han fortsatt er en produktiv og solid musiker. The Tourist er en flott låt med herlig tekst, dog Davies stemme viser tegn til slitasje når konserten går mot slutten.
Et klart høydepunkt får vi likevel når han skjørere og mer lavmælt synger Moments fra film-albumet Percy – ifølge Davies etter forespørsel fra en norsk journalist.
Her kommer den knallsterke låtskriveren enda tydeligere frem og stemningen er ganske magisk i salen.

Litt grovere i målet, men fortsatt full av hoppende energi holder han en liten tale for oss om hvor viktig Kinks har vært for han og minner oss om at hadde det ikke vært for Kinks hadde verken han eller vi stått her i dag. Konserten avsluttes etter et lite avbrekk av ekstranumrene Tired of Waitin, All Day and All of The Night, og til slutt er det kanskje litt forutsigbart og overflødig at de spiller You Really Got Me. Som Davies selv presiserte; ”It’s as easy as that”. Tidligere i settet har han hintet om favoritten Lola, og publikum roper etter mer selv om lyset og stereoanlegget er skrudd på.
Undertegnede har akkurat skriblet ned denne lille skuffelsen da hovedpersonen med band overraskende kommer ut på scenen igjen og avrunder kvelden med forbløffende høy allsangfaktor til sangen om transvestitten Lola. Ray Davies legger ingenting imellom og gir publikum nøyaktig det de vil ha – en nostalgitripp uten like.


7/10

Foto: Catharina Sletner


Setliste:
1. I Need You
2. Autumn Almanac
3. Apeman
4. Dedicated Follower of Fashion
5. Waterloo Sunset
6. Sunny Afternoon
7. I’m Not Like Everybody Else
8. Till the End of The Day
9. Where Have All the Good Times Gone
10. After The Fall
11. Well Respected Man
12. Cowboys in Vietnam
13. (Apache – The Shadows)
14. One More Time
15. Working Mans Cafè
16. The Tourist
17. Come Dancing
18. Moments
19. 20th Century Man
Ekstranummer:
20. Tired of Waiting
21. All Day and All of The Night
22. You Really Got Me
23. Lola



Ray Davies hjemmeside
Ray Davies på Myspace