Overbevisende og ektefølt fra Islands mest spennende indiegjeng.
På et stappfullt og tussmørkt Revolver var det duket for det islandske vidunderet Hjaltalin. Selv har de beskrevet musikken sin som soul. Jeg så dem på Slottsfjell i fjor og husket bare at det var noe jeg likte veldig godt. Dermed var jeg klar for å bli minnet på hva det var med disse Hjaltalin, som kunne trekke så mange folk ut i snøføyka og inn i et svett rockelokale på en onsdag. Og som nevnt, jeg ble langt fra alene. Mer om dette senere.
Kvelden starter med en dugelig oppvarming av de norske bandene Heartfelt og Team Me, som undertegnede dessverre ikke fikk med seg i sin helhet. Sistnevnte leverte et ektefølt sett låter med herlige vokalprestasjoner, men kanskje uten å høste det helt store engasjementet fra publikum.
Hjaltalin fremstår som et jordnært og selvsikkert musikalsk kollektiv når de entrer scenen, og høster jubel og forventning fra alle under Revolver lave tak. Nå er jeg dessverre svært lite bevandret i Hjaltalins låt-repertoir, men de første låtene setter standarden kjapt og minner meg raskt på hvorfor jeg likte dem så godt. Bandet serverer kvalitetsmusikk tuktet på uvanlig solide instrumentalprestasjoner til indieband å være, og tilfører folkpop/rock en vri som man kanskje ikke skulle tro skulle funke, men som til og med er det lille ekstra som gjør at de høster så mye oppmerksomhet fra norske indiefans.
Med seg har Hjaltalin en helt fantastisk co-vokalist som til tider trollbinder publikum med en hardbarka og uhyre sikker soulstemme med både nerve og renhet. Hun får også anledning til å være hovedvokal på en låt lenger ut i settet og hun får meg da til å tenke at det er sjelden vokalprestasjoner blir lagt så vekt på i folkinspirert popmusikk. Det er i hvert fall ikke feil i denne sammenheng, og sammen med resten av bandet skaper de stor musikk.
Hjaltalins musikk er nettopp dette, stor. Det er mye rom, mye luft og masse som skjer i hele bandet gjennom konserten. En bassfagottinne for eksempel, er ikke hverdagskost på en rockescene, men blir et veldig interessant tilskudd til besetningen. Dessverre er Revolver-scenen slik at hvis man er frontfigur og får den ene spotten som finnes der i ansiktet, kommer man fort i skyggen. Både fagotten og posthornet som til tider dukker opp hadde vært utrolig spennede å høre mer til, men dessverre drukner både det ene og det andre i den svette og tette luften. Det er vel ikke mye å si på Hjaltalins prestasjoner. Låtene deres spiller på mange strenger, og noen sjanger er uinteressant å nevne. Dessverre slår det meg hele tiden at Hjaltalin er en fugl i bur som har masse å komme med, men som blir kuet av klaustrofobiske omgivelser. Neste gang Hjaltalin gjester Norge håper jeg de bookes av et konsertsted med mer luft og rom, slik at man virkelig kan få nyte alt som skjer i dette spennede musikalske landskapet.
7/10
Foto: Catharina Sletner
Hjaltalín på Myspace
Bildegalleri: Hjaltalín på Revolver (3 bilder)
|
<< Les flere anmeldelser
|
|
|
|
|
|
