Th' Legendary Shack*Shakers er vel det man kan kalle “Bergensvenner”, for dette var tredje året på rad de opptrådte på Ole Blues/Bergenfest. Jeg er en nyinnflyttet bergenser, og har dermed ikke hatt mulighet til å se dem ved tidligere anledninger her i byen. Ryktene har derimot surret om et fantastisk liveband som var fylt med galskap, og jeg gikk til Logen med meget høye forventninger sent lørdag kveld.

Denne kvelden inneholdt ikke bare nevnte Shack*Shakers, men også svenske Captain Murphy og hjemmefavorittene Quasimojo. På grunn av forskjellige omstendigheter rakk jeg dessverre ikke settet til Quasimojo, men kom akkurat i tide til Captain Murphy.

Disse svenske guttene spiller rock i samme gate som landsmennene i The Hellacopters og Mando Diao. De var et ubeskrevet blad for meg, men leverte en konsert full av energi og spilleglede. Fengende rock med tekster som av og til fikk smilet fram hos publikum. Av og til ble det altfor mye prat mellom låtene, men alt i alt leverte Captain Murphy en bra konsert

Så var det endelig tid for Th' Legendary Shack*Shakers. Det er nærmest umulig å plassere dem i en sjanger, men musikken deres består av en miks av punk, gypsy, country, blues og rockabilly. Bandet ledes av kanskje verdens beste frontfigur J.D. Wilkes. Han entrer scene iført selebukser, briller på strikk og en rød genser, og er litt av et syn. Tynn og spinkel, men med en gang musikken dunker i veggene, så tar har fullstendig kontroll over publikum. Wilkes er som en dårlig oppdratt Gollum, både i utseende og oppførsel, der han spytter, sparker og rekker finger til publikum. Med andre ord er det Wilkes sin måte å vise at han trives.

Musikalsk er Th' Legendary Shack*Shakers meget bra. Låtene flyr forbi i et voldsomt tempo, og i motsetning til Captain Murphy, sparer de på praten og spiller i stedet. Shack*Shakers låter meget bra også på plate, men man må se dem live for å få et fullstendig inntrykk av bandet. De spiller i sin egen sjanger, og de gjør det utrolig bra. Bare bestående av gitar, kontrabass, trommer og munnspill, så rocket de nesten lysekronene i Logen av hengerfestene. Wilkes varierer i tillegg ved å bruke en vanlig mikrofon og en vintagemikrofon, som gjør musikken enda mer variert.

Konserten avsluttes slik bare Th' Legendary Shack*Shakers kan. På det andre settet med ekstranummer inviterer bandet publikum opp på scenen og rundt 30 fulle bergensere står og danser. De danser helt til bandet og Wilkes finner ut at nok er nok, og sparker dem ut blant publikum igjen.

Om det finnes bedre live band enn Th' Legendary Shack*Shakers skal ikke jeg diskutere, men etter oppvisningen på Logen lørdag kveld, så skal det mye til å overbevise meg om noe annet. Dermed får vi bare håpe at de tar turen til Norge og Bergen igjen til neste år, for konserter slik Th' Legendary Shack*Shakers leverer ser man svært sjeldent.