Litt etter klokken ni entrer Susanna Wallumrød scenen sammen med gitaristen Helge Sten og trommisen Pål Hausken. Susanna er kjent fra gruppen Susanna & The Magical Orchestra som var kjent for sine drømmende coverversjoner av blant annet AC/DC og Joy Division. Susanna har en utrolig vakker stemme og er perfekt for den lille scenen på Sardinen der hun sitter bak et enormt flygel og tryller frem vakker musikk. Vi får en rolig versjon av Thin Lizzy-hiten Jailbreak og litt ut i settet kommer hovedpersonen Bonnie selv ut for å gjøre en nydelig duett med henne på den gamle Badfinger-slageren Without You. Alt i alt en fin start på kvelden.
Etter litt omrigging er scenen klar for Bonnie ’Prince’ Billy og hans The Cairo Gang. Med seg har han en gruppe utrolig dyktige musikere i tillegg til to kordamer (den ene av dem var Susanna Wallumrød). Bonnie er sist aktuell med skiven The Wonder Show of The World som kom ut i mars, og det var også denne skiven som skulle bli presentert denne kvelden. Sardinen er fylt til randen av forventningsfulle mennesker.
Konserten starter med åpningslåten fra siste skiven Troublesome Houses. Bonnie viser tidlig frem sin stemmeprakt og er litt av et syn på scenen i oransje skjorte og bukse i tillegg til en viltvoksende bart. Med seg har han en gitarist, en bassist og en trommis. Gitarist Emmett Kelly har også en utrolig stemme og ligger pent i bakgrunnen av Bonnies stemme sammen med de to kordamene.
Bonnie trekker også tidlig frem et blåsepiano og bruker hele sceneflaten til å bevege seg rundt på. Publikum står og sitter tett i tett, noen har fått bord mens andre sitter på gulvet foran scenen. Teach Me To Bear You og The Sounds Are Always Begging, to av høydepunktene på sisteskiven, kommer som perler på en snor. Det låter utrolig bra. Gitarist Emmett Kelly spiller på akustisk gitar, men har også koblet til noen effektbokser slik at han kan variere mye i lydbildet han skaper.
Etter drøye halvannen time sier bandet takk for seg og forsvinner ut scenedøren, men publikum ønsker mer og det får de. Først kommer Bonnie og Emmett Kelly ut og kjører en låt med kun akustisk gitar og litt klimpring på flygelet som står igjen etter Susanna. Her velger Bonnie å synge uten mikrofon noe som gir er spesiell stemning i salen. Ja, man kunne høre det godt da noen mistet et plastglass i gulvet under ekstranummeret for her holdt alle godt kjeft og bare nøt musikken. Resten av backingbandet kommer ut og drar en siste låt før det er slutt på en virkelig god konsert.
Bonnie ’Prince’ Billy overbeviser både som sanger og showmann selv om låtmaterialet i store deler av konserten var av den rolige og stillferdige type. Det eneste som trekker ned for min del er at en del av materialet blir litt anonymt, men på sitt beste er dette utrolig vakkert og stemningsfullt. Sardinen er trang og søyler dekker for sikten til de som står bak, men det er også på mange måter et perfekt lokale for denne type konsert. Bord med stearinlys og sparsomt scenelys var en perfekt match for Bonnie.
Foto: Håvard Holmefjord
Bonnie 'Prince' Billy på Myspace
