Publikum inviteres inn på scenen fra første akkord og i det "Saturn Freeway" strømmer ut over bytakene er det temmelig sikkert at samtlige kjente på den gode sommerfølelsen. De gode låtene kommer på rekke og rad. De rocka, med Greni lent over monitoren avløses av låter om ville fugler, jenter i Oslo og evigvakre "Isabel" fra Edendale.
De har virkelig funnet oppskriften på en god konsertopplevelse, Greni, Olsen og Eilertsen. Mye av årsaken ligger nok i selve musikken, men også at de har karisma herfra og ut i evigheten. Med barnslig iver loser Greni oss gjennom kvelden og avdekker til stadighet sitt komiske talent, uten at det blir for påtatt. I overgangen til soloen på "To the Mountains" river Greni av seg gitaren og stage/sea-diver til publikums uendelige bifall. Publikumsfrieri på godt norsk nivå altså.
Låtene satt som et skudd, publikum sang med, og det virket som om hovedattraksjonen selv nøt hvert eneste øyeblikk. Alt i alt en meget fornøyelig opplevelse, som med varm kveldssol ville vært av episke proporsjoner.
Det bør legges til at Operataket som konsertvenue er en gudegave. Marmorforlengingen ned mot scenen(som for øvrig står på en flåte) gir ikke bare samtlig publikum god oversikt, men også vanvittig crisp lyd. Amfistrukturen fungerer ypperlig i alle henseende. Dette, kombinert med de vakre omgivelsene, bærer altså lovord om mange gode konsertopplevelser i fremtiden.
Foto: Martine Minge Olsen
