En del vil nok velge å kalle engelske Gallows for et hardcore-band, men selv foretrekker jeg å kalle dem verdens mest aggressive punkband. Ikke bare er klassiske punkriff smurt inn i en blytung marinade, men bandet har også et nærmest unikt sinne - fjorårets fantastiske Grey Britain handler nemlig i all hovedsak om hvor jævlig Storbritannia er.
Ikke bare er bandet, med Frank Carter i spissen, ekstremt aggresive og skitforbanna gjennom hele konserten, det samme gjelder også for publikum. Det er sjeldent at man kan argumentere med at en konsert er god fordi publikum deltar, men i denne sammenhengen er det essensielt. For publikum og Gallows deler en skyhøy aggresjon. Sammen fører dette til at publikum og vokalist Frank Carter slenger dritt til hverandre, og selvdesktruksjonen og –hatet er et faktum når moshpits fører til bløende neser og en god dose skruddsår – det hele med en underliggende sympati.
Låtene sitter som velplasserte og dødelige skudd, og høydepunktene var mange – spesielt London Is The Reason og Queensberry Rules. I tillegg kjørte Gallows en velslipt honnør til The Clash da de spilte I Fought The Law.
Selv om misantropien blant bandmedlemmene er rimelig sterk, så tok de med seg en håndfull venner på scenen – Simon Neil fra Biffy Clyro sang på ypperlige Graves, samt at medlemmer fra Every Time I Die, som delte Amfiscenen med Gallows for onsdagskvelden, kom på besøk. I tillegg blir en konsertgjenger som blir dratt ut fra konsertområdet av vektere invitert på scenen.
Selv om de har rukket å gi ut to plater allerede, så var dette deres første tur til Norge. Hvis England er så jævlig som de skal ha det til, så er de hjertelig velkommen til Norge igjen, for gårsdagens konsert var intet annet enn perfekt.
Foto: Stian Kaspersen
