Med Imperial State Electric braket Øya 2010 løs for min del. En regntung Vikascene tok imot svenskene anført av en velkledd Nicke Andersson i front. Ikke akkurat publikumsoppmøte som om det skulle vært en Hellacopters-gig, men alikevel en god porsjon forventningsfulle rockere som aldri får nok av Nickes fengende retrorock.

Med kun èn fullengder ute blir jo settlista ganske selvskreven. De fleste låtene fra debuten ble fremført på overbevisende måte sammen med et par cover-låter og/eller et par nye låter. Ikke godt å si. De startet ballet med en hyggelig "Welcome Ladies and Gentlemen"-låt som la et godt grunnlag for resten av showet. Nicke Andersson er en selvskreven frontfigur men hadde litt problemer med å dra i gang resten av bandet. De virket litt mer på jobb, noe de jo også nødvendigvis var.

picture

Det trøkka bra fra scenen og til tider groova det noe helt avsindig. Alikevel var det ikke helt optimalt. Det manglet litt her og der. Men det er ikke det vesentlige. Det er nemlig at Nicke igjen leverer en solid rockekonsert, enda litt mer retro enn før, enda litt mer 70-talls, men det er jo nettopp det han kan. Og det er jo nettopp det vi kom for. Og det er nettopp det vi fikk.





Foto: Julie Loen