Etter endt festivaldag var det på tide å komme seg opp til Parkteateret og det nye norske bandet Kitchie Kitchie Ki Me O. Med medlemmer fra Ricochets, My Midnight Creeps og Madrugada ville noe annet enn utsolgt lokale være rart. Jeg ankommer Parkteateret og møter en kø på linje med matkøene under krigen. Vel vel, jeg skal jo på jobb, så jeg må gå foran tenker jeg og smyger meg inn, kjip som jeg er.

Etter et oppvarmingsband man kan spørre seg om var så veldig passende var det altså duket for norsk rocks fremtidshåp. Det er ikke ofte et band er såpass populært uten å ha gitt ut noe som helst. Debutplata er ventet i løpet av 2011. Med kordamer, blåsere, perkusjon og vanlig rockeoppsett tok bandet seg til rette på en meget stilfull scene. Alex Kloster-Jensen er gitarist og vokalist og gjør denne jobben bra. Samtlige i bandet har jo skills og erfaring utover det vanlige.

picture


I tillegg til rock er essensielle stikkord, stemning, suggesjon og enda mere stemning. Det visuelle er en vesentlig faktor i Kitchie Kitchie Ki Me O's formidling. Elementer av både soul og blues, og bruk av arabiske og sigøynermoll-skalaer er med på å ta alt noen skritt utenfor det tradisjonelle. Også ser det jævla stilig ut. Jeg må innrømme at en lang dag på festival hadde gjort meg en smule sliten, men ikke så sliten at jeg unngikk å få meg meg kvaliteten i dette bandet. Musikalsk vil jeg si at en blanding av alle tre tidligere nevnte band er en passende beskrivelse, men det er i tillegg enda mer eksprimenterende. Litt vanskelig å forklare i grunn. Stikk å se det, er egentlig det jeg sier. Men vær tidlig ute så du er sikker på å komme inn.





Foto: Bjørnar Håland