Da kan man jo spørre seg om Field Music bare er ute etter å skape snakkis og blest rundt seg selv. Men på konserten på Sjøsiden i går beviste de derimot at de er dyktige musikere, og at det er musikken som står i sentrum, og ikke bare alt det rundt.
Field Music åpnet med noen låter fra deres forrige album, Give it Lose it Take it og A House is not a Home. Kjernen i bandet er de to brødrene Peter og David Brewis fra Sunderland i England. Og det er lett å se at de to guttene har spilt mye sammen, de er utrolig samkjørte. Og de håndterer både piano, gitar, trommer og synger veldig fint sammen.
Musikalsk er Field Music indierock, men det finnes elementer av funk og en vokal som minner om disco. Musikken er deilig og behagelig, men av og til våkner man av snedige taktskifter og andre overraskelser. Dette er ikke rølpete indie, dette er flinkisindie. De presenterer seg ordentlig, sier at de håper publikum ikke blir skuffet av konserten og avslutter med et høflig takk. I tillegg kan man se at de storkoser seg på scenen, og at de smiler til hverandre når de «vanskelige» partiene går som de skal. Alle bandmedlemmene fremstår som veldig ydmyke, og de virket glade for å stå på scenen i går.
Fra deres siste album Field Music (Measure) spiller de blant annet Each time is a new time og In the mirror. De avslutter med låten Don't hide. Det var antakeligvis mange av publikummerne som kom innom Sjøsiden i går ved tilfeldigheter, og jeg tror mange fikk seg en positiv overraskelse. Field Music var stødige, dyktige og sjarmerende.
Foto: Amund Ostbye
