Denne kvelden var Garages siste før Jaeger tar over og gjør de velbrukte lokalene om til houseklubb. Det kunne virke som hele rocke-Oslo hadde møtt opp til gravøl i den stappfulle kjelleren, og oppgaven som prest var tildelt rockeveteranene Raga Rockers. Hvilken begravelse det skulle bli!
Michael Krohn og kompani entret scenen til stor begeistring, og ga alt fra første låt. Etter en innledning med tre låter, kom en av mange allsangfavoritter: Doktor, doktor. Ølglassene fløy, og publikum gaula med av full hals.
Etter et beskjedent trekløver, kom låta halve Norges befolkning kan teksten på: Hun er fri, etterfulgt av Drept kjendis og Noen å hate. Hæla var bokstavelig i taket da en fotograf som en av flere lot seg rive med og stagedivet helt opp under taket.
Da bandet kom på scenen for to ekstranummer, gjorde Michael Krohn noe som skulle vise seg å være et lite taktisk trekk: I ekte rockestil tente han en sigarett. Publikum tok selvfølgelig etter, og snart var hele Garage dekket av tjukk tåke, hvorpå brannalarmen gikk på og sikringen gjorde det motsatte. Verken rockeveteranene eller publikum lot dette legge noen demper på stemningen. Snarere tvert om. Publikum ble bare enda mer opprørske, og drakk, danset og sang som aldri før, mens Hun er fri såvidt var hørbar i bakgrunnen, for andre gang denne herlige kvelden. Raga Rockers takket for seg og Garage i samme stil som de hadde entret scenen: På beste måte, og etterlot publikum i ekstase.
Garage ble bare sju år gammel, men jeg sier som Neil Young: "It's better to burn out than to fade away."
Takk for alt, Garage.
