Dig Deeper
Undertegnede kom inn i et stappfullt lokale i det Dig Deeper grep scenen. Bergenserne spiller rock med en hint av country, og det låter faktisk sabla tøft. Vokalisten har en rå rockestemme, og det er ikke vanskelig å sammenlikne han med Trond Andreassen fra The Navigators og Ricochets. Soundmessig låter ikke bandet veldig ulikt The Navigators heller, selv om stilen er mye mer eksperimentell, og krydret med 60-talls psykedelia orgel og instrumentale partier. Litt Roky Erickson vibber, og generelt mye fin musikalsk harmoni i låtene. Veldig mye kul gitarlyd gjennom hele settet egentlig.
Vokalisten slet litt med lyden i starten, men etter et par justeringer på lyden ble konserten bare bedre og bedre. Likevel manglet bandet noe når det gjaldt å holde på publikum, og et spesielt en rolig country låt fikk mange til å stirre halvliteren og starte egne dialoger. Selv om de har flere fete låter som ”Memphis” og ”A Dry Season” mangler bandet det lille ekstra drivet, og må kanskje jobbe litt med mer naturlige overganger mellom låtene for å holde trykket oppe.
Potensialet er absolutt der, og det er anbefalt å ta turen på By:Larm for å sjekke dem ut i februar. Dig Deeper spiller på Oslo’s kanskje beste konsertscene, Herr Nilsen 18. 2. Gruppa er også aktuell med EP som de slipper 7. februar.
Stereopol
Nærmere klokken 23:00 var det duket for Oslo-bandet Stereopol. De spiller catchy pop/rock med en helt særegen og kul sound. Førsteinntrykket er gode melodier, og stor innlevelse fra vokalisten. Herlige taktskifter, funky bass, og fine gitarlinjer sørger for et meget fengende lydbildet.
De fremmøtte koser seg, og bandet koser seg maks på scenen. Gitaristen har enkelte problemer med lyden, men etter noen tekniske justeringer sitter det. På den reggae-aktige ”The Bold And The Brave” sitter alt som det skal, og stemningen er god på den knøttlille kjellerscenen på Revolver. ”Media Intravenious” var også et høydepunkt i seg selv. Det slår stadig undertegnende hvor godt vokalisten synger, med utrolig bra teft og styrke, uten et eneste feilskjær. Mot slutten kom det en fin liten overraskelse med litt ekstra lyd fra blåsere, et lignende Big Bang ”Girl In Oslo” stunt, og det funket meget bra.
Bandet koste seg på scenen, og hadde fin ustråling som publikum kjøpte rått. Stereopol har flere musikkreferanser å spille på, og har et bredt og spennende uttrykk som stadig overrasker positivt. Mye gode rytmer og koring som omtrent gir frysninger. Manglet kanskje enda mer nerve og trøkk på lyden for å gjøre det helt magisk, men etter et par spillejobber og rutine kan Stereopol bli et riktig så spennende bidrag til norsk musikk.
Neste gang de spiller i Oslo burde du ta turen å oppleve dette spesielle bandet selv.
Stereopol på Urørt
Dig Deeper på Urørt
