Like sjarmerende som Ben Bridwells fraser var imidlertid ikke starten på konserten. Vokalisten prøvde hardt, og framførte sammen med en av gitaristene akustiske versjoner av Evening Kitchen og hiten No One's Gonna Love You fra en scene midt i publikum, men lyden var ikke på amerikanernes side - det gjallet så mye at det ble ekko.
Lydproblemene fortsatte da duoen entret scenen sammen med resten av bandet. Deres tredje låt hadde så grøtete dårlig lyd at jeg ikke engang fikk tak i tittelen. Det var krise. Sakte, men sikkert kom imidlertid lyden seg, med låter som Factory og Laredo fra fjorårsslippet Infinite Arms. Vokalist Bridwell var i storform, og viste at han var komfortabel på scenen ved å tenne seg en sigarett. Publikum var imidlertid søndagsdaffe, og responderte ikke på frontfigurens oppfordring: - I know it's Sunday, but fuck, let's party! Mye av grunnen til dette var åpenbart at omtrent hver eneste tilskuer nøt konserten sammen med kjæresten. Stemningen var rett og slett laber, men det var ikke klinefaktoren.
Videre inneholdt setlista en del litt mer anonyme låter, og et par ganger tok jeg meg selv i å spørre: - Spilte de ikke denne låta i stad? I tillegg var framførelsen av deres nyeste singel Dilly intet mindre enn elendig. Det var imidlertid ikke kun elendighet; det bakre sceneteppet fungerte som lerret, og viste storslåtte naturbilder som dro opp helhetsinntrykket.
Nå begynte også lyden å bli virkelig bra. Et av høydepunktene var en helt ny låt med fengende riff som ga etterlengtet variasjon på en ellers ensidig setliste. I det bandet dro i gang hiten Ode to LRC våknet endelig også publikum til live. Og da konsertens definitive høydepunkt, ikke overraskende, kom med følsomme The Funeral, skrek tilskuerne av glede. Selv om Bridwell bommet grovt på den lyse åpningen, ga trolig låta i kombinasjon med bildevisningen samtlige publikummere, inkludert anmelder, gåsehud. Vakkert.
Med tre bonuslåter rundet Seattle-bandet av et to timer langt set som med fordel kunne vært kuttet ned. Uansett sto Band of Horses til godkjent, selv om de til tider syntes å gå på autopilot uten de store overraskelsene. Publikum fikk det de ville ha, og likte det. Nettopp det oppsummerer både kvelden og Band of Horses som band: De er som en Grandiosa - du veit hva du får, og du liker det. Men særlig spennende er det ikke.
Foto: Kristian Hidalgo
