Det startet godt, med låter som Where I’m Going og Corner of the Sky fra deres nyeste skive. Setlista var en blanding av gammelt og nytt, og kvartetten var i god form. Spesielt gitarist Tim Hoey, som på de første låtene showet som om han sto alene på scenen. Bandet var langt mer lekne enn på plate, og enkelte låter ble dratt ut med ren elektrojamming. Publikum, derimot, skuffet stort. Mye av skylden hadde det oppsiktsvekkende dårlige billettsalget, men attpåtil virket publikummerne som var tilstede slappe og uengasjerte, selv om de våknet - danset og sang, på hiter som slageren Lights and Music og nyvinningen Take Me Over. At vokalist Dan Whitford var litt rusten i stemmebåndet og hadde enkelte feilskjær, ble overskygget av helhetsinntrykket det instrumentale og lysshowet ga. Dessuten veide allerede nevnte, oppmerksomhetssyke gitarist Tim Hoey opp, og henviste Whitford til skyggen og keyboardet ved blant annet å dra gitarstrengene langs scenekanten.
Da bandet brått gikk av, var det tendens til buing blant publikum. Grunnen må ha vært det times korte setet, men det skulle vært omvendt: At bandet buet på publikum. Uansett, Cut Copy kom tilbake, og pløyet gjennom Need You Now. Og det var nettopp det de gjorde; pløyet gjennom. Til og med gitarist Tim Hoey var blitt tydelig sliten, og du fikk følelsen av bandet hadde neste konsert i tankene. På sistelåta Out There On the Ice fra In Ghost Colours klaffet imidlertid endelig kjemien mellom publikum og band: Publikum besvarte heftige beats og strobelys med heftig dansing og synging.
Med sin femte konsert i Norge fortjener australierne tittelen norgesvenner, og Dan Whitfords avslutning tyder på at vi ses igjen: - It’s good to be back! See you guys very soon!
Dette var absolutt ingen dårlig konsert fra synthpoperne, men en stor fan med enorme forventninger måtte likevel finne seg i å gå hjem en smule skuffet.
Foto: Siglinde Maria Lunde
Les Musikknyheters intervju med Cut Copy her
