Solen hadde varmet opp publikum bra tidligere på dagen, så de fremmøtte var i godt humør og hadde et sultent blikk etter iskald pils. Det var litt glissent i starten, og oppvarmingsbandet Hiawata! fikk kanskje ikke det beste utgangspunktet, men de fengende melodiene fikk straks folk engasjert. Vokalisten har stor innlevelse på scenen, og et par fans i front sang ivrig med. Hiawata! forklarte også utover at de var store fans av Lukestar, og syntes det var en stor ære å få spille. Etter en litt tam start fikk også bandet maskinen skikkelig i gang, og serverte perler som ”Valley Boys”, og ”The Deep End”. Alt i alt manglet det litt trøkk, men indiepop-bandet skapte stor hygge og en slags søt sommerfølelse i salen. En oppvarming som passet meget bra inn for kvelden.
Etter å ha fylt treningsambisiøse lunger med tjære, og kjøpt en pils var det omsider duket for hovedattraksjonen, Lukestar. Norges mest joviale band, som allerede har turnert vårt langstrakte land en god stund. Så konsertformen skulle være i god rute for denne kvelden – noe den også så absolutt var.
Frontmann og vokalist Truls er glad i naturen, noe som gjenspeilet seg på scenen. Store hvite bannere med motiver fra naturen som skogsfugl og nyfanget ørret tredd på en pinne hang i bakgrunnen. Naturligvis ble også bandet introdusert av ett grønt lys akkompagnert av fuglekvittring. Bandet trasket så på scenen åpnet med den vakre ”Palace Road”, før lyset og jubelen startet opp med ”Miracles On An Angry Line” som begge stammer fra Taiga. Rockefeller hadde i løpet av den siste timen fylt seg bra opp, så stemningen bare økte og økte. Flere godbiter fra Lake Toba kom også på løpende bånd, og både publikum og bandet storkoste seg. Stemmen til Truls holdt som vanlig, og den imponerende lyse falsettvokalen har en fortryllende effekt på publikum.
Andresingelen ”Posers of Doubt” og tittelsporet på Taiga, og ”In A Hologram” blir fine høydepunkt, og bandet har nå fullstendig kontroll på de fremmøtte. Truls snakker litt mellom låtene og sprer ytterligere positivitet, og Lukestar virker fornøyd med både stemningen og at de har fått lov til å underholde på selveste høyborgen innenfor rock i Norge. Det absolutt største høydepunktet var den magiske fremføringen av singelen ”Flying Canoes”, og det var antydning til både allsang og frysninger. ”Dette var jævla rått” sa Truls før bandet forlot scenen.
Det åpenbare ekstranumeret ble tatt i mot med hyllest, og det åpnet med en ”coverlåt” fra Truls Heggero sitt andre prosjekt Truls and The Trees med låta ”Upside Journey”, som gikk rett over i ”Saint Toby” gjennom en fin fin overgang. Før indiehitten ”The Shade You Hide” fra Lake Toba fikk æren av å avslutte foran et ekstatisk publikum.
Hva skal man si? En flott konsertkveld. Eneste som kanskje var litt kjipt var at de ikke spilte noe eldre låter, spesielt i og med at de var på hjemmebane med hele lokalbygda fra Kjelsås i ryggen. Forståelig nok velger de å promotere nytt. Totalt sett en meget sterk konsert, og Lukestar har bare blitt bedre live og mer samspilt de siste årene. Med litt ekstra låtkrutt fra Taiga har de også mye godt materiell gjennom hele konsertene som holder folk gira, og alt i alt en uslåelig hyggelig kveld på Rockefeller.
Foto: Kim Wøien/Musikknyheter.no
