Det er fredag kveld. Klokka er 23 og årets største headliner skal til å gå på. ”Immortal Immortal” runger fra et entusiastisk fullsatt Rockefeller. Dette her kommer faen meg til å bli fett! Abbath, Apollyon og Horgh entrer en naturlig overdreven røyfkylt scene og vi er i gang. Tre oppstasha sminka menn med teft for både feite låter og underholdningsverdi imøtekommer forventningene på en fortreffelig måte. Immortal skuffer ikke.

Lydmessig sitter ting som det skal. Tøft at en trio kan låte såpass massivt. Røykmaskinene jobber på spreng og utover i konserten klemmer de inn pyro som har blitt et slags fjerde medlem av Immortal live. Frontfigur Abbath poserer og banger som en helt. I mellom låtene fyrer han opp det engasjerte publikummet selv om det er på grensen til umulig å skjønne hva han sier. Immortal er tøft. Ingen tvil.




Stemninga er god gjennom hele showet. Og når de drar på med hits som ”One By One”, ”Sons Of Northern Darkness” og ”The Call Of The Wintermoon” tar det regelrett helt av. Tre etasjer med folk rocker og banger det de kan. Immortal spiller ofte på større scener enn dette og det virket som om de også syntes det var gøy med en ”mindre” klubbkonsert.

Jeg skulle gjerne hørt ”Battles In The North” og Norden On Fire”, men faen heller. Jeg klager ikke. Og det var det ikke mange som gjorde etter konserten heller. Nærmere to timer med Immortal er en upåklagelig måte å avslutte fredagen på. De forsvarte headliner-statusen på en formidabel måte. Immortal 2011 er blant det beste du får av ekstrem metal. Sånn er det bare.






Foto: Rayma Peters

Immortal hjemmeside