Akkurat her er det så vill respons fra publikum at jeg nærmest blir rørt. Det lett gjenkjennelige åpningsriffet akopagneres av et perfekt tunet sound. Høyt og digg og ingen vits med ørepropper. Det låter akkurat så bra som man hadde håpet på forhånd. Det er liksom ikke helt ubegrunnet den posisjonen Qotsa har i rockeverden i dag. Etter endt åpningslåt og hemningsløs jubel tar Josh Homme seg tid til en liten chit-chat med publikum. Han forteller at de er strålende fornøyd med å være i Norge og har også tatt seg bryet med å lære seg "Tusen takk". Dette går selvsagt rett hjem og vi er i gang med "Avon". Publikum er med, bandet er med, ja stort sett alt og alle som var inne på Sentrum Scene akkurat nå var helt med.
Qotsa var i storform denne kvelden. Man kunne se at de syns dette her var ganske stas og Josh sparte heller ikke på komplimentene til sitt dedikerte publikum. Låtene veltet ut som de berømte perlene på snora. Mange av disse har jo allerede rukket å bli klassikere. "Mexicola" og "Hispanic Impressions" satt nøyaktig der de skulle. Bandet spilte den første versjonen av plata, ikke den siste med bonustracks. Jeg var litt spent på hva de skulle gjøre etter at den selvtittulerte debutskiva var unnagjort. Den varer jo ikke en time en gang så noe mer må man jo kunne forvente.
Og det fikk man. For når skiva var unnagjort gikk de av, for så å komme på igjen med setningen: "What do you want to hear? Just say it, we'll play it". Jeg tviler nok litt på at dette var helt opp til tilfeldighetene, men kult gjort å i hvert fall late som. "Little Sister" og "Make It Wit Chu" ble fremført med samme intensitet og tilstedeværelse som første del av showet. Og de dro bare på med kjente hits som til slutt endte med "The Lost Art Of Keeping A Secret" og helt til slutt "No One Knows". Ufattelig fett! Brukte man hatt denne kvelden var det bare å ta den av, for makan til feit konsert skal du se lenge etter!
Foto: Stian Kaspersen
Qotsa på Spotify
