Med konserter der ett klassisk album skal spilles fra start til slutt eksisterer det alltid en viss risiko for at ting blir litt vel forutsigbart, noe som setter hele live-konsertens dynamiske natur på spill. Konserter som f. eks. Roger Waters' fremførelse av hele The Wall veier opp for dette med et spektakulært sceneshow, men noe slikt var ikke tilfelle hos Dinosaur JR. Det skulle også tatt seg ut - det er vanskelig å se for seg de tre nonchalante og ironiske slacker-typene spille foran backdrops og fargerikt multimedia-spektakkel. Nei, kveldens formel var uten noe dilldall: Bug ble spilt i sin helhet, pluss to sanger fra andre album som oppvarming samt tre ytterlige sanger fra andre album som encore. Og de ble spilt upåklagelig - hver eneste harde gitarsolo satt som den skulle - men dessverre uten noe merkbart engasjement. Gutta kom traskende opp på scenen, de hadde en jobb å gjøre, og de gjorde den profesjonelt, men ga oss lite ekstra - og lite av seg selv.
Det må dog sies at de fleste i publikum nok aldri forventet noen publikumsflørt og sjarmoffensiv fra Dinosaur JR uansett – det ville ikke passet særlig overens med bandets image. Konserten hadde egentlig bare ett betydelig problem: den led av dårlig lyd hele veien. Den musikalske stilen til Dinosaur JR har alltid ligget i krysningspunktet mellom intens hard-rock og alternativ-musikk med 90-tallstypisk slacker-tilbakelenthet. På Bug betyr dette en blanding av harde og bråkete gitarer og en sjarmerende slapp og lavmælt vokal, men på scenen på Rockefeller gikk denne kombinasjonen ikke bra: J. Mascis' vokaler druknet mesteparten av tiden helt fullstendig i gitarene. På mesterverk som Freak Scene og Let It Ride lot det seg derfor ikke gjøre å kjenne igjen ett eneste ord av den klassiske sangteksten. Veldig skuffende!Men selv om noen ting trakk litt ned, må det sies at det var deilig å tilbringe en lørdagskveld med tre legendariske helter innen alternativ-rocken, og få trommehinnene sine satt skikkelig på prøve i en halvannen time med hemningsløst høylytt og utemmet rock. Og selv om Bug kanskje ikke er den plata i verden som egner seg aller best til live-fremføring, var det for det lille men trofaste publikummet som møtte opp intet mindre enn en fan-drøm som ble virkelighet. Og når i tilllegg encoren inneholdt fanfavoritten Feel the Pain fra Without a Sound (1994), var dinosaurfansene ganske så fornøyde til slutt.
Foto: Øystein Kvanneid
Dinosaur JRs nettsider
