En stund så det derimot ut til at ingen ville få oppleve de rundt 40 artistene og bandene som var annonsert til årets Sommerfest, for etter de tragiske hendelsene i Oslo og Utøya var det en periode usikkert om festivalen skulle gjennomføres, men etter noen lange runder hos festivalledelsen ble det bestemt at det beste ville være å fortsette som planlagt. Og festivalens slagord, Peace, Love & Understanding fikk en mye større betydning, samtidig som det ble lagt inn en minnemarkering i programmet.
Sommerfesten på Giske er ment for alle mennesker i alle aldre, så naturlig nok var det de mer barne- og familievennlige artistene som spilte på dagtid. Først ut på hovedscenen, allerede klokka 11.45, så man den selvutnevnte singer/songwriteren Egil Olsen, etterfulgt av William Hut og det norsk/amerikanske pop-bandet The Green Children (bildet), og da Tone Damli gikk på scenen klokka 14 var det fylt opp med barn og voksne foran hovedscenen. Fra da av var området aldri tomt, og publikum fulgte livlig med til tonene fra henholdsvis Alexander Rybak, Jan Eggum og Thom Hell.
Klokken 17.00 var det klart for storstilt minnemarkering etter tragediene i Oslo og Utøya, der cirka 20 000 hjerter ble løftet til værs blant publikum, og Alex Rinde og Rune Berg fremførte The Margarets-låten Look For Love. Deretter leste Aksel Hennie Til Ungdommen, før det ble holdt appeller fra både overlevende fra Utøya og næringsminister Trond Giske. Markeringen ble avsluttet av at Fran Healy kom på scenen og sang Sing mens mange av festivalens artister sto oppstilt bak han og sammen med publikum holdt de opp røde hjerter.
Etter at minnemarkeringen var over bevegde programmet seg mer og mer mot stornavnene, og på scenen i det store sirkusteltet hadde man mulighet til å få med seg band og artister som Harrys Gym, Kråkesølv, Robert Post, Thomas Numme med Vegas og Lukestar, mens det på hovedscenen var klart for dagens første internasjonale stjerne. Indiske Raghu Dixit er med sin folk-musikk stor stjerne i hjemlandet, og tidligere i år spilte han på Glastonbury-festivalen og han var på coveret av Rolling Stones mai-utgave. Til Giske kom Raghu Dixit med fullt band, og mens de sto barføtt på scenen viste de både stor spilleglede og flerfoldige ganger glimt i øyet, og det hele ble både sjarmerende og gledelig for festivalpublikummet.
Ingrid Olava fulgte deretter på hovedscenen, og den drøye halve timen hun hadde til rådighet ble til en liten hitparade, der hun blant annet serverte Back To Love, Warrior Song og Only Just Begun før hun ga sceneplassen videre til Eva & The Heartmaker, som ga publikum nok en gjennomgang av hitlåter, til stor glede for de fremmøte. Noen timer senere ble derimot festivalpublikummet stående og ikke helt forstod hva som foregikk, for det ble nesten litt for eksperimentelt det Susanne Sundfør leverte, og det var først på fantastiske The Brothel at stemningen virkelig tok av.
Kveldens desiderte headliner var Travis-vokalisten Fran Healy, som hadde tatt med seg familien sin på ferietur til Sunnmøre. På scenen sto han derimot helt alene med en gitar, og sang den ene kjente Travis-låten etter den andre, deriblant Flowers In The Window, Driftwood, Turn og Slide Show før han avsluttet det hele med Why Does It Always Rain On Me?. Overraskende nok spilte han ikke noe fra soloplaten som kom ut i fjor høst, men vi som voks opp under Travis sin storhetsperiode klaget så absolutt ikke.
Senere fulgte John Olav Nilsen & Gjengen og Lars Vaular på hovedscenen, før det hele her ble avrundet av Nils Petter Molvær, mens man i teltet fikk med seg opptredener fra blant andre Lise Karlsnes og Turns. I teltet klarte man derimot ikke å opprettholde tidsplanen som var satt opp, og Sommerfestens største høydepunkt kom dermed en hel time etter at de opprinnelig skulle spille, men da Honningbarna først begynte, så var det aldri noen vei tilbake. Det begynte sterkt med Borgerskapets Utakknemlige Sønner og intensiteten på scenen bare steg og steg utover konserten, og det samme gjorde stemningen i et nærmest fullt sirkustelt. Raga Rockers-coveren Noen Å Hate ble avslutningen for Kristiansandsguttene, og da sto publikum og ropte etter mer, men det var det ikke tid til for da var det klart for Casiokids sin andre konsert for dagen (de hadde spilt en barnekonsert tidligere på dagen), før teltscenen ble avsluttet av Tôg.
Med det var nok en Sommerfest på Giske over, og man kan ikke være annet enn imponert over hvilke artister og band som ønsker å spille der. Selvfølgelig kan man finne småting og sette fingeren på, blant annet var ikke lyden alltid av beste sort, men det forsvares med at det var ikke mange minuttene mellom opptredene. Dermed kan man egentlig bare begynne å glede seg til neste år, og om spleisefestivalen tradisjonen tro arrangeres siste lørdag i juli, så er datoen for neste Sommerfest på Giske 28.07.2012!
Foto: Lars-Ove Håhjem & Janne Eikrem/Musikknyheter.no
Sommerfesten på Giske
