Bob Hund
Bob Hund beviste på årets Raumarock at de fremdeles er et av nordens beste liveband, og publikummerne hadde store forventninger til indierock-heltene som startet sin karriere tidlig på 90-tallet. Vi kunne vært i Japan nå, men vi er i Åndalsnes – og det er helt sykt!. Og det synes publikummerne også, det var fantastisk å ha Bob Hund på Åndalsnes.
Vokalist Thomas Öberg stilte som vanlig i rød superhelt-drakt og hadde mer en nok energi til å overbevise Raumarock at de er nettopp nordens beste liveband. Med deilig klang på vokalen rakk musikken helt ut til romsdalsalpene ved fjorden. Det var en konsert av dimensjoner – for et band! Etter comebacket i 2006 har de gitt ut to album, det siste fra i år. De åpnet med tittelsporet fra sisteplaten Det överexponerade gömstället som er en utrolig vakker låt, kanskje den sterkeste fra sisteplata. De fortsatte konserten med låter fra albumet fra 2009, blant annet Tinnitus i hjärtet og tittelsporet fra plata Folkmusik för folk som inte kan bete sig som folk. Stumfilm fra sisteplaten ble bygget opp til et definitivt høydepunkt på konserten. Guttene avsluttet Raumarock 2011, under en sort himmel kun lyst opp av de grønne og blå scenelysene. Musikken var flytende og medrivende, men sceneshowet var det full trøkk i. Vokalisten hadde full kontroll på jobben som skulle gjøres, til tross for noen knall og fall på vei opp på monitorene som så vidt holder seg på scenen. Det ble fire ekstranumre, ett fra sisteplaten og de tre siste fra deres album Sover aldrig fra 1999. Det ble en hitparade, en hyllest til svensk indierock og en verdig avslutning på festivalen.
Kvelertak
Konserten til Kvelertak fra Stavanger var fantastisk, faktisk så fantastisk at to personer hadde sex rett foran scenen under konserten. Anmelder antar at det er et kvalitetstegn, både på musikken og fremføringen. Vokalist Erlend Hjelvik setter stemningen med én gang, med en vellykket stagedive rett ned i publikum. Med en vegg av gitarer, en vokalist i bar overkropp, et debutalbum som kanskje var fjorårets beste innenfor norsk hardrock kunne det jo ikke blitt bedre. Bandet ga absolutt alt, det virker ekte og troverdig og låtene ble hentet fra det kritikerroste debutalbumet Kvelertak. Musikken er melodiøs men samtidig hard og kraftig nok til at det kjennes ut som himmelen løfter seg. Bandet har vært nominert til «Årets urørt» i 2010 og er vinnere av Statoil-stipendet i år, og med god grunn. Kvelertak spiller selvfølgelig låtene Mjød og Blodtørst, men en oppsummering av låtene er ikke nødvendig her, konserten er en fest fra ende til anden. For en god stemning!
Honningbarna
«Rockeferga» er et konsept som er nytt for året, og er ei ferge som ligger til kai ved siden av festivalområdet. På torsdagen før festivalåpning var det oppvarming på Rockeferga, der blant annet Honningbarna spilte. I 40 minutter fylte de fergen med fengende riff, en upåklagelig energi og tekster rett fra levra. Etter åpningslåten Borgerskapets utakknemlige sønner tar vokalisten frem celloen og drar igang Fri palestina. Celloen er en kreativ og fin signatur på bandet i livesammenheng, selv om de av og til faller over i fellen og kan virke noe påtatt. De seks unge punkerne fra Kristiansand har utgitt debutplaten La alarmane gå i år, som har fått finfine kritikker. Alle har høy energi og er med på kor, men vokalisten skal ha ros for hans scenesjarm. Dette er forholdsvis unge gutter, og de markerer seg som et dyktig liveband. De avsluttet konserten med Raga Rockers' Noen å hate som også er med på deres debutalbum. Det er tight, det er stødig og de unge rockerne viser at de har full trygghet i eget låtmateriale og opptreden. Skal man trekke på noe, blir låtene fort ganske like, men det er et større problem på platen enn det er live. Et band som absolutt er verdig til å ta over arven fra Raga Rockers, og føre punkrocken i Norge videre.
Kitchie kitchie ki me o
Norges nye superband hadde fått i ære å åpne Raumarock 2011. Medlemmene kommer fra Madrugada, Ricochets og My midnight creeps, som man også kan høre referanser av i musikken. Det er mye perkusjon som farger musikken, og som gjør det veldig fengende og fint. Bandet har med seg to på perkusjon og to korister i tillegg.
Dette er stødige musikere med lang fartstid i å stå på scenen, men allikevel (eller kanskje akkurat derfor?) virket de litt slitne. Midt uti settet spiller de Next fra albumet som er kanskje den største hitten fra albumet, ihvertfall bedømt ut i fra responsen fra publikummet på denne låten.Let it slide er også et høydepunkt fra platen deres med samme albumtittel som bandnavnet. Kitchie Kitchie Ki me O avslutter med Everything burns. Kitchie Kitchie Ki Me O viderefører verdig arven fra tre store navn innen norsk poprock.
Oslo Ess
Med Astrid Lindgrens Fri som en fågel over høytalerne entrer guttene i Oslo Ess scenen, frie som fugler og klar for å fortelle festivaldeltakerne historier om kompiser, livet og kjærligheten. De blir introdusert som nye Raga Rockers eller nye Jokke, og man forstår fort den referansen. Bandet med nok selvtillit spiller flere låter fra albumet deres Uleste bøker og utgåtte sko, og høydepunkter var Hold deg våken, Kjøtt og blod og Dette kan ikke gå godt. I tillegg spilte de to nye låter pluss noen eldre som ikke ble med på plata. Blant annet en låt om en kompis med pil og bue som skyter rotter i Oslo. Og det er omtrent det låtene stort sett handler om, bisarre historier innpakket i punk. De avsluttet med det som etter deres mening er deres fineste låt, nemlig Alt jeg trenger. Anmelder kan forsåvidt være enig i det. De avsluttet med å si «RaumaRock er helt fantastisk, vi kommer søren meg tilbake». Og det håper vi også at de gjør.
Jaa9 og Onkl P
Jaa9 & OnklP gjorde seg legendariske i norsk hiphop etter Dirty Oppland og mixtaper med Hvem faen og Bondegramatikk men har de siste årene klart å drepe legendestatusen med låter som
Veronica Maggio
Veronica Maggios lette sommerpop gir en myk start på lørdagen på Raumarock. Hun åpner med Satan i gatan fra hennes siste album, et album som kanskje er noe svakere enn førstealbumet . Med seg har hun to på tangenter i tillegg til tromme, bass og gitar, men etter min mening blir det ganske tynt lydbilde. Hun kunne med fordel fått med seg noen korister, da Maggios kruttløse stemme drukner noe i musikken. Selv om det er indiepop, har det også klare elementer hentet fra popsoulen, og noen korister hadde fått opp stemningen enda mer. Tangentene gjør mye av jobben, men en blåserekke på siden av scenen hadde heller ikke vært å forakte. På låten Snälla bli min strippet hun det helt ned til bare piano og vokal, en sår og fin låt men som dessverre ble ganske kjedelig. Det er ingen av låtene hennes som skiller seg spesielt ut, og Maggio valgte å spille hittene til slutt. De tre siste låtene ble Mandagsbarn, Finns det en så finns det flera og selvfølgelig Jag kommer helt tilslutt. Det ble en lett og fin start på dagen for festivaldeltakerne.
Etter Clutch avsluttet dag 1 på RaumaRock ble sagt at Det finnes RaumaRock etter Clutch, og før Clutch. Det er kanskje en av RaumaRocks største bookinger noensinne, og konserten skuffet ikke. Bandet fra Maryland spilte blant annet låtene Electric Worry og Mob goes wild, og med Spacegrass og Animal Farm fra 2010 som ekstranumre. Det ble en metal/hardrock dansejam og god stemning – en flott avslutning på dag 1!
Antony hope
Tilslutt kan man jo nevne at det var Anthony Hope som stakk av med den gjeve tittelen «årets Øresus-vinnere». Guttebandet møttes på Trøndertun folkehøgskole og spiller rock inspirert av Killers, Kings of Leon og Wombats. De har gode fengende låter, virker sikre i fremføring og det er veldig tight. Etter min mening er de verdige vinnere av konkurransen og kr 10 000, og gleder meg til å høre mer av dette unge fem-mannsbandet.
Alle foto: Einar Aagaard Tryti
