Unge Aristillus er et av de nye håpene i norsk punk og hardcore. Med et lydbilde med det beste fra JR Ewing og Kollwitz blanda i en eneste stor røre, er dette typisk norsk hardcore. Låtene fra albumet Devoured Trees & Crystal Skies er ganske spennende, og det er klart at dette er en gruppe vi kommer til å høre mer fra. På Øya fikk de gleden av å være Vika-scenens første band for året, og i all rettferdighetens navn er ikke klokka tre på åpningsdagen, attpåtil i regnvær det beste tidspunket å spille på. Når det er sagt var det likevel en passe stor mengde med mennesker som hadde samlet seg for å se dem.

Photobucket

Konserten var ålreit nok den, men den tok aldri helt av. Aristillus ble rett og slett for stive og forsiktige på scena, denne musikken nærmest krever å bli spilt som om hver gang er den siste. Dette var ikke tilfelle, tross et par lovende forsøk fra gitaristen. Ironisk nok endte et av disse forsøkene med ødelagt gitar. Stivheten kan ha vært på grunn av nerver, men det virka egentlig som om de hadde god kontroll på de, da de taklet gitartrøbbelet på Circles på en imponerende måte. Men de er unge, og med erfaringen vil nok dette løse seg. Som liveband har de allerede tatt flere store steg i riktig retning, men den ungdommelige råskapen burde derimot vært der allerede. Når musikken er såpass rik på energi burde den energien formelig sprute ut av bandet, noe den ikke gjorde.




Foto: Steffen Rikenberg