Tidligere i år slapp den norske låtskriveren, sangeren og artisten Sandra Kolstad plata Crux, en elektropopperle av et debutalbum, og høstet hederlig omtale både her og der. Musikknyheters anmelder gav plata ni av ti mulige poeng. Og da konsertstart nærmet seg på Øyafestivalen torsdag ettermiddag, hørtes det forventingsfull summing av stemmer på vei inn til Klubben.

Og Kolstad, som allerede er blitt kalt Norges nye popdronning, både innfridde forventingene - og overrasket. I et estetisk skjæringspunkt mellom Karin Drejer og Robyn inntok 26-åringen scenen iført en kappelignende, lysegrå kjole med hetten trukket godt over hodet. Etter å ha blitt mottatt med uventet begeistret jubel, lot en innhyllet Kolstad og hennes to mannlige elektrokirurger de første, The Knife-aktige tonene til flotte, fengende A Bird Flew By åpne festen. Deretter gikk det bare én vei.

picture

Etter å ha kastet av seg kjole-hetten og åpenbart den blonde, Robynske frisyren og en rekke glowsticks i armbåndform rundt hvert håndledd, startet Kolstad sin konsertlange sjarmøretappe. Praise, som veksler mellom optimistiske dansepartier og dyster dramatikk, rommet både innlevelse, partyskapende publikumskontakt og Daft Punksk effektmikrofon.

Og der det stive, norske publikum valgte å gjøre opp for manglende dansing med gjennomgående stormapplaus og høylydt jubel, sørget Kolstad egenhendig for å holde festen ved like. Den unge artisten utviste spilleglede og boblende tilstedeværelse med teatralske bevegelser, hopping, dansing og viftig med neonarmbåndene - samt utbrudd som “Tusen takk, dere! Wow! Så fantastisk å være her!”.

Publikumsflørteriet fortsatte med at Kolstad erklærte neste låt som en verdenspremiere; nok en farlig fengende låt, som endelig utløste tilløp til dans blant publikum i det velfylte, hvite teltet.

Men det var ved neste låt, The Maker, som kun finnes på den ferske vinylutgaven av Crux, at salen virkelig falt pladask for den kule blondinen. Ut på scenen kom nemlig en solariumsbrun, mannlig kroppsbygger, kun iført en liten boxer, caps, solbriller - og neonarmbånd. Til publikums udiskutable fryd flexet han det som var av svulmende muskler, før han begynte å danse til den godharry partylåta, som virket tilnærmet skreddersydd for nettopp ham.

picture

Dette totalt uventede innslaget ble stående som en eller annen slags smart, småironisk kommentar - enten til Kolstads egen musikk, som jo delvis er tuftet på blant annet 2 Unlimited’s glanstid, eller til større popstjerners hang til å omgi seg med smekkert øyegodis av det motsatte kjønn. Uansett, “helt fantastisk“! Som Kolstad ville sagt selv.

Alt i alt leverte Sandra Kolstad en oppløftende, forfriskende forestilling torsdag ettermiddag. Ved et par små anledninger ble den skjemmet av skurrete lyd eller vel ensformig trommemaskin, men Kolstads spennende, sterke stemme og kreative krumspring veide opp for slikt.

Festen fikk en pangavslutning med en technopimpet versjon av To Eat An Apple. Den harde technoveggen ble brutt opp av innslag av mer organiske rytmer, og publikum virket innstilt på å ta imot Kolstads utfordrende “Få se om dere takler dette”: Flere og flere våget seg til å danse diskré, mens én fyr utmerket seg med entusiastisk lukkede-øyne-slå-seg-på-brystet-dansing. Han hermet tilsynelatende etter Kolstads spilling med de festlige, rytmiske armbevegelsene sine og gliste begeistret. Selv om Sandra Kolstad sannelig sjarmerte publikum, er det nok fortsatt et lite stykke igjen til samtlige blir såpass trollbundet…






Foto: Julie Loen