”Fossegrim” og ”Blodtørst” satt standarden for kvelden. Et som alltid utagerende band klinte til fra starten. melodiene fra den trestemte gitarrekka er svært sentrale elementer i lydbildet til Kvelertak. Lyden denne kvelden var desverre ikke optimal og det var mye melodi og finesser som gikk tapt. Etter å ha sett Kvelertak noen ganger nå må jeg si at de ikke hadde sin beste dag på jobben. De er dyktige som faen, både spillemessig og som showband, men grøtete lyd og få ting som utmerket seg trakk konserten noe ned. Synd, når man vet hvor mye som bor i disse gutta.
Vokalist Erlend Hjelvik lurte på om det var mange i publikum som hadde sett deres forrige konsert på Øya i 2009. Det var det jo noen som hadde, hvor da Erlend fortsetter ”Da hadde jeg kukken ute av buksa og Nattefrost var gjestevokalist”. Og det var noe av det som manglet denne gangen, Ikke nødvendigvis kukken til Erlend, men at det skulle skje noe. Noe ekstraordinært. For når alt annet ikke er helt på stell er det alltids stas med noe uventa. Nå bør det sies at det ikke var noen dårlig konsert, det var bare ikke Kvelertak på sitt beste. Men for all del, Kvelertak på sitt nest beste er bedre enn mye det og.
Foto: Jan Erik Svendsen
