Om det i det hele tatt lå noen spenning i om KORK ville kle Antony and the Johnsons, forduftet denne ved første anslag. Orkesteret svøpte Antonys kraftfulle stemme meget kledelig i symfonier, fra de sarte og forsiktige til de kraftfulle. Med en stemme fylt av nerve, sarthet og ikke minst en kraftfullhet som kunne fylt Spektrum alene, var det begrenset hvor mye som kunne gå galt.
All kudos til KORK, men det var Antony som skinte aller sterkest denne oktoberkvelden. Og han utmerket seg med mer enn et kraftfullt stemmebånd. Da konserten vel var halvveis, kom den første av flere appeller fra den transseksuelle briten. Om kampen for de skeive, for kvinner, og for naturen.
- Ingen kan fornekte at vi lever i en maskulin verden. Mitt forslag er: Jesus er ei jente, Allah er en kvinne, Buddha er en mor. Og det er bare toppen av isfjellet, sa briten til stor jubel.
Og publikum fikk hele spekteret, også musikalsk. Med kommentaren "I don't believe in paradise. I believe this is paradise" etterfulgt av Another World, kom bekymringene for global oppvarming til uttrykk. Med For Today I'm a Boy kom den transeksuelle tematikken fram, og det samme gjorde håpløsheten og tankene om liv og død i Cripple and Starfish og I Fell in Love With A Dead Boy, hvor Antony selv tok plass bak pianoet.
Selv med mangel på låter som Fistful of Love og Hope There's Someone var setlista fint balansert med både gamle og nye låter, og både KORK og Antony turte å eksperimentere og bevege seg bort fra de opprinnelige låtoppskriftene. Aller tydeligst kom det fram på For Today I'm A Boy, hvor Antony lekte med stemmeregisteret, kraftfullt akkompagnert av KORK.
Med avrundingen i form av The Crying Light, hvor Antony innringet av grønn laser strakk hendene i været som for å trygle om hjelp, hjertevarmende You Are My Sister og dommedagspregede Her Eyes Underneath the Ground, klang Antony and the Johnsons og KORK ut, til unison hyllest fra spektrumspublikummet.
