Svenske Invasionen, som slapp plate i dag, fikk æren av å følge opp Mirror Lakes på Last Train. Lokalet ble betydelig romsligere, og tilværelsen ble med ett behagelig igjen. Konserten skulle vise seg å være bedre også.

Med Dennis Lyxzen i front vet man hva man får, sjøl om sjangeren denne gangen er forskjellig fra hans tidligere prosjekter. Masse energy og masse sjel. Hvor god han faktisk er til å synge, derimot, kommer som en liten overraskelse.

Innledningsvis sliter de litt med å komme igang, men etter en låt som “oppvarming” smeller de til med Demonerna, som er en perle av en låt. Der fra og ut holder de seg på et jevnt bra nivå, sjøl om de sliter litt med å få med seg publikum på moroa. Det er bra på konsert, men likevel ikke like bra som på plate. Hva som mangler er vanskelig å sette fingeren på, men det kan ha vært at noe av sounden fra plata blir borte i overgangen til scena. Noe av post-punken blir borte, og “bare” den energisk rock blir igjen. Men jeg stikker lett og ser de igjen. Bli med!