Under årets by:Larm stilte han på Sentrum Scene med fullt band, og var ikke så rent lite positivt overrasket over antallet fremmøtte. Og ganske riktig, Sentrum Scene var alt annet enn glissent på denne konserten, og de som valgte å prioritere noe annet kunne angre sårt. En mer drivende konsert skal man nemlig lete lenge etter. Mugison åpnet kalaset med en skål, og satte igang med musikk og jøgleri så fengende at samtlige publikummere, vakter og fotografer sto med brede glis om munnen.
Musikken til Mugison er både folkelig og full av faen, historiene bak låtene var rå og tekstene enda råere. Kvelden hadde knapt kommet igang før han fortalte historien bak låta Jesus Is A Good Name To Moan, som involverte fisking i smutthullet, porno, og tanker om hvorfor jenter roper visse navn under akten. Deretter lurte han på om det var for tidlig for publikum å være med på allsang siden de muligens ikke var fulle nok – før han ropte “moan like you mean it” og motbeviste egen teori ved å få hele Sentrum Scene til å gaule med på “Jesus”- delen av refrenget.
Noen minutter senere fikk han publikum til å ule som ulver, og rocket sokkene av publikum med låter som The Pathetic Anthem og Sweetest Melody. I tillegg ble det tid til en halv låt på islandsk (etter oppfordring fra et engasjert publikum), før bandet avsluttet hele kalaset ti minutter på overtid, og det så eksplosivt at man ble stående å hive etter pusten. Så er det bare å satse på at bandet trivdes like godt som publikum, og at de kanskje kommer tilbake for en egen konsert ved en senere anledning!
