Daniel Norgren med band stamper inn på scenen med vaskeekte americana-look, og bassisten ser ut som om han er snytt ut av en eller annen sjarmerende bondegård i Dalarna. Med kontrabassen foran seg er han intet annet enn uendelig vinnende og dyktig, og tar alle musikkhjerter til fange. Daniel Norgren på sin side synger med en umiskjennelig stemme så særegen og amerikansk skranglete at man formelig kan høre bourbon-skjenkingen og skråtobakken i tonene som valser ut av munnen hans.
Ingenting funker så bra på konsert som dyktige instrumentalister. Daniel Norgren er en bluesgitarist så god som noen, og tankene svever hen til Jeff Tweedy i de fantastiske americanaheltene Wilco. Hele fyren minner egentlig ganske mye om Jeff Tweedy. Sårt og lekent på samme tid, byr han publikum på et innblikk i hans skråblikk på livet.
Konserten er ekstremt atmosfærisk, og samtlige i salen nikker med og hever glassene når Norgren takker og skåler. Han virker som en genuint hyggelig fyr, og da får du publikum med på laget. Utover i konserten stiger vår begeistring i takt med Norgrens overbevisning. Jubelen blir høyere og høyere, og gutta forlater scenen til trampeklapp. Strålende jobba, Sverige!
Espen Andreassen på Twitter
